– Strengere voldtektsstraffer fører til at flere overgripere går fri

– Jeg tror flere av overgrepene som har funnet sted kan ende med frifinnelse i retten fordi minimumsstraffen er så høy som tre år, sier Anne Robberstad, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Hun vil fjerne minimumsstraffen i overgrepssaker helt.

• Les: Juryen trodde ikke på voldtektshistorien hennes
• Les: Disse er Norges «voldtektsfylker»

– Retten viser stor forsiktighet

Også statsadvokaten i Rogaland, Harald Grønlien, har problematisert det høye straffenivået i voldtektssaker i en rapport til riksadvokaten.

Han viser til enkelte mindre alvorlige overgrepssaker fra Rogaland hvor han mener juryen har frikjent tiltalte som følge av høye minimumsstraffer.

– Vi har hatt noen få saker hvor vi tror dette kan ha vært et moment. Jeg tror at jo større følger det å dømme noen skyldig vil ha, desto større forsiktighet blir det utvist av retten, sier Grønlien.

• Les: Ønsker strengere straff for voldtekt
• Les: Ønsker strengere minstestraff for voldtekt

Minimumsstraffen for voldtekt er tre år

Stortinget skjerpet straffenivået for snart to år siden i overgrepssaker. Det omfattet også minimumsstraffen. Den er i dag på tre år dersom voldtekten innebærer samleie.

Anne Robberstad mener skyldige kan gå fri fordi minimumsstraffen i dag er for høy.

– Når du har høye minimumsstraffer vil domstolen av og til kvie seg for å domfelle fordi man kanskje tenker at han er skyldig i overgrepet, men ikke synes han fortjener en så lang fengselsstraff som det minimumsstraffen vil gi, sier Robberstad.

To av fem blir frikjent i voldtektssaker

NRK har gjennomgått over 300 tingrettsdommer som er avsagt i perioden 2009, 2010 og 2011. 17 prosent av de tiltalte ble frikjent i tingretten. I lagmannsretten ender tre ganger så mange saker med frifinnelse, hele 40 prosent. Det tilsvarer at nær to av fem blir frikjent for voldtektsanklagene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Flere jurister NRK har snakket med tror den økte minstestraffen kan medføre at juryen kvier seg med å dømme i mindre alvorlige overgrepsaker og i stedet velger å frikjenne tiltalte. Advokat Christian Wiig er en av dem:

– Det gjelder spesielt i saker hvor en ung og tidligere ustraffet mann står tiltalt, hvor han har rotet seg bort i noe i fylla. Da har nok juryen en tilbøyelighet til å tenke at her er det et skarpt krav om troverdighet. Man skal være helt overbevist om skyld, men frifinner i stedet, sier Wiig.

• Les: – Voldtektsmannen går fri, mens jeg lever som i et fengsel

– Ikke i tråd med Stortingets intensjon

Leder for justiskomiteen på stortinget, Per Sandberg (Frp), sier bakgrunnen for straffeskjerpelsen i overgrepssaker var å markere hvor alvorlig voldtekt er.

– Dersom det som blir hevdet her er tilfellet, er det ikke i tråd med Stortingets intensjoner. Jeg ser ikke nødvendigvis en sammenheng mellom økt minstestraff og høy frifinnelsesprosent i sedelighetssaker. Men som justispolitiker vil jeg følge denne utviklingen nøye, sier Sandberg.