Lønnsforskjellene blir større

Lønnsforskjellene i Norge er blitt betydelig større på få år. Det viser tall NRK har innhentet fra Statistisk sentralbyrå.

Mens gjennomsnittslønnen for lønnsmottakere i finansnæringen har økt med 175 000 kroner på seks år, har ansatte i varehandelen blitt avspist med 55 000 kroner.

Konsekvenser

Økte lønnsforskjeller kan få store konsekvenser for samfunnet, mener økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

– Blir forskjellene for store kan det ha klare negative virkninger. Det vil føre til stor ulikhet i forbruk som igjen kan innebære store sosiale problemer for dem som blir hengende langt etter de andre inntektsmessig, sier Holden.

Han får støtte fra LO-leder i Rogaland, Øystein Hansen:

– Økte inntektsforskjeller fører både til sosial uro og økt kriminalitet og andre negative ting, sier Hansen.

Olje, kraft og finans

Det er i første rekke finansnæringen, kraftbransjen og oljeindustrien som er lønnsvinnerne.

Taperne er ansatte i varehandelen og innenfor hotell og restaurantbransjen.
For tretten år siden tjente en ansatt i finansnæringen 283 000 kroner i snitt – 51 000 kroner mer enn en ansatt innenfor varehandel.
I fjor var forskjellen økt til 211 000 kroner.

For store

– Man kan nå stille spørsmål ved om ikke lønnsforskjellene er blitt vel store. Finansnæringen og kraftbransjen har hatt god vilkår som har slått ut i svært høy lønnsvekst, sier Holden.

NRK har sette på lønnsutviklingen for ulike næringer i to perioden: Fra 1997 til 2010 og fra 2004 til 2010.

Tapere og vinnere

Mens finansnæringen de siste seks årene har hatt en lønnsvekst på 40 % har ansatte i varehandelen hatt en vekst på 16 prosent.
Snittveksten for alle næringer var på 24 prosent.

At finansnæring, kraftforsyning og oljeindustri er lønnsvinnere og varehandel og hotell- og restaurantbransjen lønnstapere er ingen tilfeldighet, mener professor Steinar Holden.

.

Teknologi

– En viktig hypotese er at dette henger sammen med den teknologiske utviklingen. Mye tyder på at det er de mest produktive eller høytlønte som har hatt mest fordel av den teknologisk utviklingen, sier Holden.

Lønnsveksten fra 1997 til 2010 var i snitt på 80 prosent i Norge. Kraftforsyningen topper statistikken over lønnsvekst med en økning på 119 %, fulgt av finanstjenester med 113 % og olje og gass med 90 prosent. Også stat, fylke og kommune er over snittet.

Taperne er i tillegg til hotell- og restaurantnæringen varehandel med 68 %, undervisning med 73 % og bygg og anlegg med 76 %.

Stor vekstforskjell

Tar man utgangspunkt i de siste seks årene er bildet det samme, med noen unntak:

Finansnæringen har hatt en vekst på 40 % og kraftforsyning 36 %. Fiskeoppdrett har hatt en vekst på 35 % og oljeindustrien 33 %.

Til sammenlikning hadde hotell- og restaurantnæringen i denne perioden en lønnsvekst på 17 % mens varehandel hadde 16 %.

Månedslønn for heltidsansatte

NRK har tatt utgangspunkt i avtalt månedslønn for heltidsansatte. Vakttillegg og bonuser er ikke medregnet.

I 2010 hadde ansatte Olje- og gassnæringen en snittlønn på 688 000 kroner, Ansatte i Finansnæringen hadde 603 000 kroner.

Snittlønnen samme år i hotell -og restaurantnæringen var 313 000 kroner og i varehandelen 392 000 kroner, mens ansatte i kommune og fylke hadde 400 000 kroner.

Snittlønn

Her er snittlønn for ulike næringer i 2010:

• Olje og gass 688 000
• Finanstjenester 603 000
• Kraftforsyning 520 000
• Drift/omsetting eiendom 502 000
• Staten 450 000
• Snitt for alle næringer 435 000
  
• Industri 434 000
• Samferdsel 429 000
• Fiskeoppdrett 427 000
• Undervisning 423 000
• Bygg og anlegg 416 000
• Kommune og fylke 400 000
• Varehandel 392 000
• Hotel og restaurant 313 000