-Flere bør få dø med verdighet

Ved Intensiv avdeling på Stavanger Universitetssjukehus vil antall eldre pasienter øke med 30 prosent de nærmeste årene målt i antall intensivdøgn.
Det vil føre til flere og tøffere prioriteringer mellom liv og død.

Redde liv

Spesialkompetansen Intensiv avdeling er full av har som hovedmål å redde liv og forlenge livet der det er mulig. Behandlingen er dyr. Med stadig flere eldre og pleietrengende pasienter vil også de etiske og juridiske dilemma legene vil stå overfor bli flere.
For når er det egentlig naturlig at en gammel og svært syk pasient får dø?

Les også Sykehusdødsfall kraftig ned

Hør også:

Ønsket å dø

-Jeg har flere ganger erfart at pasienter selv har ønsket å dø, sier intensivsykepleier Gro Bjørnø.

Bjørnø har tidligere jobbet en årrekke ved intensiv avdeling på Stavanger Universitetssjukhus. Erfaringen resulterte blant annet i en oppgave ved Misjonshøyskolen i Stavanger om temaet ” En verdig død”.

-Det er mye som er mulig i medisinen i dag. Men er det faktisk ønskelig? Det er det spørsmålet jeg ønsker å reise og som jeg synes vi bør reflektere over, sier Bjørnø.

Økt debatt

Eldrebølgen vil føre til økt debatt om når livet naturlig avsluttes. Det tror flere fagpersoner innen helsevesenet. Langt flere eldre og syke vil i fremtiden legge beslag på stadig mer ressurser i helse-Norge.

Les også - Må ta flere tøffere valg

Hør også:

Tidligere i dag sa forskningsdirektør Stein Tore Nilsen at prioriteringene vil måtte bli tøffere. Han fikk støtte fra overlege ved intensiv avdeling ved sykehuset, Kristian Strand.

Tung beslutning

Gro Bjørnø mener det er nødvendig at vi i større grad tar en offentlig debatt om konsekvensene – i den diskusjonen hører også spørsmålet om hva som er en verdig død i forhold til et verdig liv.

-Det er vanskelig for en lege å avslutte en behandling. Det er stor og tung beslutning. Også for pårørende er dette en fryktelig vanskelig beslutning, sier Bjørnø.

Retningslinjer

Hvem skal i så fall ta beslutningen om å avslutte livet? Tidligere avdelingsoverlege Svein Harboe innførte allerede på midten av 80-tallet klare retningslinjer for hvordan spørsmålet skulle behandles ved Intensiv avdeling ved sykehuset i Stavanger.

-Det var ingen slike retningslinjer. En muntlig beskjed kunne være nok. Jeg syntes dette var en så vankelig beslutning å ta at vi innførte regler om å snakke nøye med pårørende og at den endelige beslutningen skulle tas av to overleger, sier Harboe.

Tjent med

-Hva bør til syvende og sist være avgjørende?

-Man skal først og fremst stille spørsmålet om pasienten er tjent med denne behandlingen, men selve avgjørelsen er det ikke pårørende som skal ta, sier Harboe.

Vanskelig

Gro Bjørno tror det handler mye om at døden er et fjernt og vanskelig tema – først og fremst fordi døden ikke er en del av livet vårt.

-Men det er ikke sikkert at pårørende forlanger at livet skal reddes. Jeg har stått i situasjoner hvor pårørende stiller det motsatte spørsmålet. De må ikke være redde for å stille spørsmål. Noen ganger er det naturlig både for pasienter og pårørende at livet avsluttes, sier Bjørnø.