- Vi er i gang!

Nila har akkurat kommet seg gjennom første kurstime, og jeg har slukt et tre timers teorikurs. Nå er vi klare for seks uker med trening, for å legge grunnlaget for en mest mulig trygg, god og lydig rottweiler.

Jeg har hatt vidunderbarnet i åtte uker, og selv om vi alltid har hatt hund hjemme, kjenner jeg det skal bli kjekt å få inn systematisk trening i hverdagen.

Rottweilere er herlige hunder å ha i hus, men krever konsekvent oppdragelse. Forhåpentligvis får vi nå slutt på blodige bitemerker og opptygde truser, tissing på parketten og hopping på hvert menneske vi møter.

Vi trener positivt :)

Alle anbefalinger om ulike typer av maktdemonstrasjon for å vise hvem som er sjef, har jeg plassert langt oppå hylla. Nå er det belønning som gjelder!

Jeg skal med andre ord motstå fristelsen til å brøle NEEEEEIII når valpen legger seg til å gnage på pc-laderen min, eller kommer farende med dokosten inn i sofaen. Ikke en gang når hun hopper opp og låser de sylskarpe melketennene fast i låret mitt, skal jeg skrike og dytte henne vekk.

Men hva skal jeg gjøre da??

Trikset er belønning. Alle former for morsom lek (rottweilere liker for eksempel godt å måle krefter i dragkamp) og godbiter (som funker bra på et matvrak som Nila) er premiering for ønsket oppførsel.

Vet hun at jeg alltid har en herlig bit i lommen, velger hun (forhåpentligvis) meg fremfor alle andre skapninger vi møter på tur.

Enkelt og greit fungerer det slik: Belønning = bra, ikke belønning = ikke bra. Straff og kjefting er derfor unødvendig (men jeg kan ikke love at det ikke blir litt skriking når valpen står med snuten nedi sjokoladeskåla).

Kontakttrening: alfa og omega

God kontakt mellom Nila og meg er nøkkelen til en lydig hund som hører på meg i alle situasjoner. Dette var derfor tema på vår første kurskveld.

Slik trente vi kontakt:

1. Valpen ser på meg, jeg klikker og belønner.

– Så fort hun ser på deg, klikk og gi godbit. Da er fokuset på deg, og ikke på alt som rører seg rundt, sier trener Siri Linnerud ved Siddis Hundeskole.

2. Øke tiden gradvis. Telle 1-2, klikk og belønn. Telle 1-2-3, klikk og belønn.

– Det er noe helt annet å se på deg, enn det er å være fokusert på deg over tid. Det krever mye mer energi å måtte holde blikket på deg lenge, sier Siri.

3. Sitte i ro med forstyrrelser. Jeg hopper, klikker og belønner når valpen sitter i ro.

– Da vil hopping og spretting bety kontakt, og ikke hopp etter og bit i leggen, som er alternativet.

4. En annen person er forstyrrelse. Siri hopper og spretter ved siden av. Jeg klikker og belønner når valpen står i ro.

– Hun får lov å se, så lenge hun står i ro. Vi kan ikke forvente at en valp ikke ser på en barnehageunge som hopper og spretter og skriker. Hun får lov å se, bare hun ikke hopper etter, sier Siri.

Kontaktlyd

En godt innarbeidet kontaktlyd skal i ukene fremover hjelpe meg med å få Nilas oppmerksomhet når hun er i ferd med å gjøre ting hun ikke får lov til.

Når jeg klikker med tunga, skal hun se på meg - og få godbit. Her gjelder det å være konsekvent! Det betyr at jeg alltid må ha godbiter i lomma, og alltid belønne når hun gjør noe bra. Det kan bli en utfordring, men jeg har tro på at metoden vil fungere.

Hva mener dere?