Innvandrerforeldre stiller krav

I likhet med de nye fotballtalentene er også svært mange av de fremste musikktalentene i Norge innvandrerbarn.

- Jeg tror det har noe med kultur å gjøre. De barna vi her snakker om – og foreldrene – er vant med å jobbe hardt og målbevisst, sette seg mål og nå disse målene. Jeg tror det er her mesteparten av forklaringen ligger, sier rektor ved Stavanger kulturskole, Hans Willoch Bræin.

Asiater

Årlig tar Stavanger kulturskole mot flere tusen spille- og danseglade barn og ungdom. Noen få av dem blir svært gode på et nasjonalt nivå. Blant dem er det mange som har foreldre med innvandrerbakgrunn:

- Ved nasjonale tilstelninger ser vi ofte at det er en overvekt av barn med asiatisk bakgrunn, sier Bræin.

Fotball

Tirsdag fortalte NRK at norske talenter med røtter i utlandet utgjør en stadig større andel av tenåringstalentene i norsk fotball. Viking er en av klubbene som har innsett at talenter med utenlandske røtter vil og ofrer mer.

Hans Willoch Brein ser den samme utviklingen på den musikalske arenaen:

- Det kan virke som om foreldre med en annen bakgrunn følger opp barna på en annen måte enn det norske foreldre gjør. De setter nok kanskje større krav til sine egne barn. Jeg tror det har noe med deres kultur å gjøre og deres arbeidsmoral.

Ole Lukkøye

Ole Klemetsen ble norgesmester allerede som 14-åring og nådde lenger enn de fleste innen sin idrett. Faren John var en aktiv pådriver og støtte – i likhet med resten av familien. Men Team Klemetsen ble sett på som svært unorsk i den norske idrettfloraen.

Ole Klemetsen forstår at barn av innvandrere i større grad lykkes på toppnivå:

- Uten min far og min familie hadde jeg aldri fått det til. Men i Norge er det slik at hvis du ikke lykkes i en idrett, er det bare å prøve noe annet. Det er veldig lett for oss nordmenn. I andre kulturer er det mer komplisert og det stilles andre krav, sier Klemetsen.

Shopper

Det er også rektor ved Stavanger kulturskole, hans Willoch Bræin, enig i:

- Vi med norsk bakgrunn lar nok barna shoppe mer fritidstilbud, sier Bræin.

- Er ikke det bra da?

- Jo, det kan det være. Barn får mulighet til å utvikle seg på forskjellig måte og det kan hende at det fører til at de finner noe som er bra og som de jobber målbevisst mot. Men det kan også føre til at de ikke jobber hardt med en ting, men gir opp med en gang det kommer en liten motbakke.

Holdninger

Bræin mener at foreldre i dag har endret sine holdninger til sine barn – sammenliknet med da foreldrene selv var barn.

- Da jeg selv vokste opp var det slik at om man ført hadde begynt på noe, måtte man fortsette. Og man måtte gjerne ta buss selv for å komme dit. I dag kjører vi barna hit og dit for å få barna på fritidsaktiviteter, sier Bræin