Hva sier ungen din?

.Denne uka sender Universitetet i Oslo ut over tyve tusen brev til småbarnsforeldre i Norge, med invitasjon til å utføre en språkundersøkelse av småbarn opp til tre år gamle.

Den norske undersøkelsen blir dermed den største i sitt slag i verden

Foreldrene skal svare på spørsmål om språket til barna i alderen 18-24 måneder. Undersøkelsen går ut til over tyve tusen foreldre i hele Norge.

Første test på internett

- Foreldre som sier ja til å delta i undersøkelsen er med på noe stort, sier professor Hanne Gram Simonsen, som er leder på Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Når hun, sammen med prosjektleder og professor Kristian Emil Kristoffersen ved samme institutt, denne uken sender ut brevene til småbarnsforeldrene over hele landet, blir Norge ett av 47 land i verden som gjør denne barnespråksundersøkelsen
. -En unik mulighet, mener de norske barnespråksforskerne.

Norge er det første landet hvor foreldrene skal fylle ut skjemaet på Internett.
Det er bruk og forståelse av ord og uttrykk blant norske småtasser i aldersgruppen åtte måneder til tre år, som språkforskerne nå ønsker å kartlegge.

De håper at så mange som mulig av foreldrene vil hjelpe dem med dette, ved å fylle ut nettskjemaet om avkommets pludring og skravling.

Småbarnsspråk over grensene

Småbarna i de andre nordiske landene, og Japan, USA, England og Italia, er allerede undersøkt. Den norske versjonen er laget etter amerikansk modell, og i samarbeid med de som laget den danske undersøkelsen.

- Vi vet litt om hva norske småbarn kan av bøyning, men mindre om ordforrådet deres. Vi kan jo oppdage ting ved norsk som vi ikke har tenkt på, når vi kan sammenligne barnespråk mellom land på denne måten. Derfor blir det veldig spennende å se resultatene, sier Simonsen.

Danskene er blant de som har gjort nye oppdagelser gjennom tidligere barnespråkstester. De ble overrasket da det viste seg at danske barn hang langt etter blant annet norske og islandske barn i bøying av ord.
- Danskene må tilgi meg, men de har en grumsete lydstruktur, sier Kristoffersen.
Men de danske forskerne har nå kastet seg over nettopp denne problemstillingen.

- Det er for øvrig ingen spesiell grunn til å tro at de norske barna skal henge noe etter andre barn. Danmark har vært et unntak på grunn av nettopp lydstrukturen, sier Simonsen.

- Kommer til nytte

Resultatene fra den landsdekkende undersøkelsen skal brukes til å utforme en norm som blant annet helsestasjoner og PP-tjenesten kan bruke for å avdekke språkvansker hos barn, og dessuten vil den anvendes videre i norsk barnespråksforskning.

- Hvordan vil dere unngå at normen blir brukt som en mal for hvordan barn må utvikle seg?

- I Danmark har de laget en slags veiledning til dem som skal bruke den. Den sier noe om man skal tolke resultatene. Det vil bli aktuelt her også, sier Kristoffersen.
.
Simonsen og Kristoffersen håper at resultatene av undersøkelsen vil være klare før sommeren 2009, etter at svarene er blitt behandlet ferdig av danske statistikere.

Da danskene sendte ut sin undersøkelse, var det godt under halvparten som svarte. De norske forskerne håper på en mye bedre svarprosent på deres undersøkelse, som i den amerikanske originalversjonen kalles Mac Arthur-Bates Communication Development Inventories (CDI).