Alvorlige trafikkulykker må granskes grundigere for å bedre trafikksikkerhetsarbeidet. Det mener forskere ved Universitetet i Stavanger (UiS).
De har gått gjennom 370 rapporter fra Statens Vegvesens ulykkesanalysegrupper, og funnet ut at å stemple store grupper som trafikkverstinger, er altfor overfladisk.
"Menn kjører fortere, farligere og tar langt større risiko enn kvinner". "Flertallet av fotgjengerne som dør i trafikken er eldre kvinner". "Det er 12 større sjans for å bli drept på motorsykkel enn i bil". "Verstingene er unge, mannlige bilførere".
LES OGSÅ:
Hørt det før? En ny forskningsrapport laget på oppdrag for Vegdirektoratet slår fast at dette blir å skjære for mange over en kam.
- Stigmatiserende
- Det kan vel stemme litt. Men jeg tror jeg er ganske grei i trafikken, sier UiS-student Eivind Glærum på spørsmål om han føler seg som en av de unge, mannlige trafikkverstingene.
Eivind Glærum er en ung, mannlig bilfører. Er han dermed en versting i trafikken?
Foto: Marianne Terjesen / NRK- Ved å bruke så grove kategorier, stigmatiserer vi en rekke mennesker som ikke passer inn i kategorien, sier Ove Njå, førsteamanuensis i samfunnsikkerhet.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Han han ledet arbeidet med rapporten, og mener at å operere med så store risikogrupper rett og slett kan hemme trafikksikkerhetsarbeidet:
- Jeg tror at det øker konfliktnivået. Dersom en kaller alle ungdommer for høyrisokotrafikanter, vil mange ha problemer med å bli satt i en slik bås. Det vil gjøre at en mister repekten for dem som karaktersierer ungdom som et trafikksikkerhetsproblem, sier Njå.
"Helgekjørerne" og "de uansvarlige"
Han mener man i stedet må komme fram til mer presise undergrupper, og ut fra det få til informasjon som ungdommene selv kjenner seg igjen i.
Forskerne mener at grupper som "menn", "ungdom", "eldre" og "motorsyklister" bør deles opp i undergrupper. For eksempel har de delt gruppen "unge menn" inn i "helgekjørerne", "de likegyldige", "de motorinteresserte" og "de uerfarne".
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Men de er bare kommet et stykke på vei. For som grunnlag har de gått igjennom 370 rapporter fra Vegvesenets ulykkesanalysegrupper over hele landet for perioden 2005 til 2007. Og de har funnet at dette kildematerialet langt fra er godt nok.
- For dårlige rapporter
- En mener kanskje i trafikksikkerhetsmiljøer at vi har masse data, og at det som mangler er å kunne bruke dem. Jeg mener tvert i mot at datamaterialet både er mangelfullt og skeivt, sier Njå.
Han mener derfor samfunnet har en stor utfordring i å forstå de gruppene som er involvert i de store trafikkulykkene bedre.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Blant annet mener han at trafikksikkerhet må ses på som samfunnssikkerhet, og dermed involvere flere parter enn vegmyndigheter og politi.
- Det kan være helsevesen, ungdomsklubber, ungdomsmiljøer og andre, sier han.
- Må intervjue selv
Dessuten må rapportene fra Vegvesenets ulykkesanalysegrupper bli grundigere. I dag baserer de informasjonen sin om enkeltpersoner på politiets vitnemål. De er opptatt av å finne ut om det er skjedd noe straffbart, og dermed kommer ikke viktig informasjon for trafikksikkerhetsarbeidet fram:
- Jeg mener at Statens Vegvesen bør ha anledning og mulighet til å intervjue de involverte og deres pårørende selv, for å forsøke å forstå hvem som egentlig havner i disse ulykkene, sier Njå.
Ikke bare dødsulykker
Dessuten gransker ulykkesanalysegruppene i dag bare dødsulykker. Det bør de utvide, mener Njå.
- I motorsykkelulykkene som granskes i dag, er det stort sett motorsyklisten som omkommer. Det betyr at en mister veldig mye vesentlig informasjon. I dødsulykkene vil det alltid være en eller flere personer som ikke kan uttale seg, og det er en mangel, sier Ove Njå.
