Hopp til innhold

Trekker seg fra Acta-styret

Den innside-siktede Fred Ingebrigtsen trekker seg som styremedlem i Acta Holding ASA.

Fred Ingebrigtsen
Foto: Marie von Krogh / SCANPIX

Fred Ingebrigtsen ga i dag styret i Acta Holding ASA at han fratrer som styremedlem med umiddelbar virkning.

Det melder NTB.

Tidligere har ledelsen i Acta opplyst at Ingebrigtsen i forbindelse siktelsen om innsidehandel, er blitt suspendert fra styret og fratatt deltidsstillingen som konsulent i selskapet han en gang grunnla.

Solgte seg ut

Grunnlaget for en styreplass for Ingebrigtsen er dessuten bortfalt etter at han tirsdag solgte storparten av sine rundt 50 millioner aksjer i selskapet. Salget ble gjennomført etter krav fra Ingebrigtsens kreditorer.

Det var tirsdag Acta-gründer Fred Ingebrigtsen fra Randaberg ble pågrepet og sammen med søsteren, svogeren, halvbroren og en annen bekjent siktet for ulovlig innsidehandel. De fem skal ifølge politiet og Kredittilsynet har handlet Acta-aksjer for over 100 millioner på bakgrunn av ulovlig innside-informasjon.

15 etterforskere

Etterforskningen av innsidesaken vil pågå med full styrke gjennom hele helgen. I alt er 15 personer er engasjert i etterforskningen som torsdag og fredag konsentrerer seg om gjennomgang av beslag og avhør av vitner.

Hensikten er at politiets etterforskere skal være best mulig rustet når de i begynnelsen av neste uke skal gjennomføre en ny avhørsrunde med de to som sitter i varetekt.

Påtaleansvarlig i saken, politiadvokat Gro Stangeland, sier til NTB at det var hun som avgjorde at siktelsen skulle ha med punkt 60 a i straffeloven som handler om organisert kriminalitet, men hun vil ikke bekrefte påstander i mediene om at paragrafen ble benyttet for å få opp strafferammen.

Taus om avlytting

Strafferammen for organisert kriminalitet i samband med innsidehandel er elleve års fengsel og 10 år er nok til at retten vil gi politiet anledning til å avlytte de siktedes telefoner før de er blitt kjent med siktelsen.

- Vi kommenterer overhodet ikke etterforskningsmetoder, sier Stangeland.

Derimot bekrefter hun gjerne at Rogaland politidistrikt er spesielt godt rustet til å gjennomføre en slik etterforskning når Økokrim valgte å ikke ta den selv.

- Vi har en stab på økonomiavsnittet som omfatter to jurister, mellom fem og sju etterforskere, to teknikere og to revisorer, sier Stangeland.

Hjelp fra kripos

- I tillegg har vi i denne saken fått assistanse av Kripos til å gjennomgå det beslaglagte datautstyret, fra Kredittilsynet har folk orientert om de funn tilsynet har gjort, og Økokrim har hele tiden en egen politiadvokat som følger saken.

Stangeland sier hun som påtaleansvarlig vil være den som foreslår tiltalebeslutningen, og statsadvokaten i Rogaland vil avgjøre tiltalespørsmålet. En eventuell rettssak vil gå i Stavanger tingrett. Noe tidsperspektiv for etterforskningen vil ikke Stangeland gi. Hun mener saken er for omfattende til det.

Stangelands kollega, politiadvokat Erik W. Rand, sier politiets beslutning om å stille visse krav til forsvarerne for å få innsyn i noen av dokumentene i saken, er et kompromiss der det er tatt rimelige hensyn til forsvarernes arbeid.

Krever taushet

- De får se klausulerte dokumenter dersom de skriver under på et taushetsløfte i forhold til klienten, sier Rand.

Så langt har i hvert fall en av forsvarerne avslått en slik ordning og truet med å ta saken til retten.

- Vi har et opplegg for avhørene som gjør at vi ikke kan ta sjansen på at de siktede kan tilpasse sine forklaringer til hverandre. Derfor krever vi at forsvarerne skal akseptere taushetskravet før de får innsyn i hva klientene til de andre forsvarerne har forklart, sier Rand. (©NTB)