Mange med ADHD-diagnose, er egentlig lettere psykisk utviklingshemmede, mener direktøren ved rehabiliteringssenteret Østerlide.
Flere av disse har i stedet feilaktig fått en ADHD-diagnose, sier avdelingsoverlege Inger Hellerdal Rasmussen ved Østerlide i Stavanger.
- Det er et tyngre ansvar å sette en diagnose som går på psykisk utviklingshemming. En vil være mer faglig helt trygg på at det er akkurat det og ikke noe annet. Det er lettere å få en ADHD-diagnose enn en diagnose for lett psykisk utviklingshemming, sier Hellerdal Rasmussen.
Ifølge Hellerdal Rasmussen kan flere i stedet ha fått diagnosen ADHD
Til Østerlide rehabiliteringssenter blir mange barn henvist for videre utredning. Mange har hatt problemer i skolen og med venner i mange år, og fått diagnosen ADHD.
ADHD skygger for andre diagnoser
Hellerdal Rasmussen mener helsevesenet er for fokusert på ADHD, og tror den skygger for andre diagnoser hos barn og voksne.
- En del får ADHD-diagnosen som sikkert kan være korrekt nok, men den dekker bare litt av det som er problemene deres, og ikke hovedproblematikken som er knyttet til deres lave evnenivå, sier hun.
De skiller seg ikke ut utseendemessig, men har en IQ på mellom 70 og 50. Hellerdal Rasmussen tror helsevesenet vil skåne foreldrene for en tyngre diagnose.
- Det er jo en mindre alvorlig diagnose når en tenker i et livsperspektiv. Det gir større forutsetning for et mer normalt voksenliv enn diagnoser knyttet til lett psykisk utviklingshemming. Det er en større sorg knyttet til å ha fått et barn med lett utviklingshemming enn det er å fått et barn med ADHD, sier Hellerdal Rasmussen.
Hva kan det føre til å ikke få riktig diagnose?
- En god del barn som kommer til Østerlide rehabiliteringssenter i 10-11-12-års alderen kan ha blitt møtt med for store forventninger allerede i en god del år og har lært seg måter å komme seg unna disse forventningene. Det kan f.eks. bety at en del jenter er blitt veldig flinke til å trekke seg mange situasjoner, og har endt opp med å bli passive. Gutter lager mer tull og tøys og i verste fall utagerende adferd for å komme seg ut av vanskelig situasjoner der de blir møtt med for høye krav i forhold til deres forventninger.
Nå etterlyser hun mer kompetanse i helsevesenet. Hellerdal Rasmussen mener det er viktig med riktig diagnose, fordi hjelpetiltakene blir tilrettelagt på en bedre måte.
- Barn må bli møtt med realistiske forventninger. I tillegg er det nyttig i forhold til hjelpeapparatet. Det gir klarere rettigheter og det gir kommunen rettigheter til refusjon fra Staten og som dermed kan gi et bedre tilbud til de personene det gjelder.
