Flere må ha sosialhjelp for å greie husleia

– Vi er aller mest bekymra for barnefamiliene, sier leder for Nav Sandnes, Ågot Vatnedal.

Hun opplever at stadig flere trenger sosialhjelp, sjøl om de har inntekt. Noen har egen lønnsinntekt, mens de fleste har en eller annen form for trygd, som uføretrygd, sjukepenger eller arbeidsavklaringspenger. Disse får også som regel statlig bostøtte.

– Men trygdeytelsene holder dessverre ikke tritt med prisene på boligmarkedet, sier hun.

Alle slags folk

Menneskene dette gjelder er ikke dem mange forbinder med tradisjonelle sosialklienter.

– Dette er gjerne ikke de som har rusproblemer, har vært ute av arbeidslivet lengst, eller har hatt helseproblemer så veldig lenge. De har klart seg sjøl på den lønna eller ytelsen de har. Men nå er det ikke sånn for veldig mange flere sier Vatnedal.

I Sandnes trengte 0,74 prosent av befolkninga sosialhjelp i september i fjor. I september i år var andelen økt til 1,42 prosent – og det i en kommune som har en av de største befolkningsvekstene i landet. Sosialhjelpsbudsjettet ligger an til en sprekk på 11 millioner i løpet av året.

Gjelder flere kommuner

Ifølge Vatnedal er utviklingen lignende i alle de ti største kommunene i landet.

• LES OGSÅ: 120 000 lever på sosialhjelp – utgiftene øker kraftig

Det gjelder også byene i Rogaland.

I Stavanger ble budsjettet økt med 20 millioner ved inngangen av året, men likevel ligger det an til en sprekk på 3,5 millioner. Også her øker antall personer som får hjelp, men ikke like raskt som utgiftene, sier levekårssjef Eli Karin Fosse.

– Det betyr at de som trenger hjelp, enten trenger mer pr. måned eller hjelp over lengre tid, sier hun.

Og i Haugesund kan NAV-leder Merethe P. Haftorsen fortelle om 75 flere sosialhjelpsmottakere hittil i år, og en million kroner i økte utbetalinger.

– Også vi mener å se en tendens til økning i antall som søker supplering og har en annen ytelse i bunn, sier hun.

Setter seg i gjeld for å unngå Nav

Og i alle de tre kommunene skyldes en stor del av økningen at flere trenger hjelp til å dekke boutgiftene sine.

– Det kan være husleie de ikke klarer å betale, eller at strømregninga blir for stor. Det kan gjelde en måned eller flere måneder etter hverandre, sier Ågot Vatnedal i Sandnes.

Hun forteller at mange har prøvd å klare seg lenge, før de kommer til sosialkontoret.

– De prøver å løse problemene sjøl ved hjelp av venner og familie. Noen setter seg også i stor gjeld, og det gjør bare situasjonen enda vanskeligere og kan føre til at de ikke greier å beholde boligen, sier Vatnedal.

En god del av dem er barnefamilier. I Stavanger hadde 690 av dem som fikk sosialhjelp i september, forsørgeransvar. Det er relativt stabilt, men litt flere enn i samme måned i fjor, forteller levekårssjef Eli Karin Fosse.

I Sandnes merker de også at flere enn før er barnefamilier, og det synes Ågot Vatnedal er ekstra alvorlig.

– Det kan være barn som ikke får være sammen med den ene forelderen sin så mye de ønsker fordi de bor midlertidig, eller det kan være barn som må flytte flere ganger i løpet av kort tid, sier hun.

• LES OGSÅ: – Vi har et økende antall fattige i Norge og flere barn som ikke får gjøre det andre barn gjør

Frykter økt ledighet

I Stavanger synes levekårssjef Eli Karin Fosse å se tegn til at leieprisene for boliger blir litt lavere, men både hun og de andre Nav-lederne er likevel bekymra for framtida. For varslene om økt arbeidsledighet er dårlig nytt.

– Dersom ledigheten fortsetter å øke i Haugesund, og bedrifter som har varslet permittering og nedbemanning iverksetter dem, vil dette på lengre sikt kunne gi seg utslag i antall personer som må søke økonomisk sosial stønad, sier NAV-leder Merethe P. Haftorsen i Haugesund.

– Ja, vi er svært bekymra for disse meldingene. Vi vet at økt arbeidsledighet fører til økt behov for sosialhjelp etter en stund, sier Eli Karin Fosse i Stavanger.