Dropper å oversette engelske filmtitler

– Det er mange grunner til det. En grunn er jo at nordmenn er blitt flinkere til å snakke engelsk. En annen grunn er at digitaliseringen fører til at ting kommer raskere opp på kinoen enn før.

Jarle Namtvedt i Norsk filmdistribusjon bekrefter at det omtrent er helt slutt på at engelske titler på voksenfilmer blir oversatt til norsk.

– Veldig mange norske kinogjengere er veldig flinke til å sjekke opp filmer som de har lyst til å se ganske tidlig. De får informasjon på nettet. Dermed vil det virke veldig forvirrende for dem om de går og venter på en film, og så viser det seg at den plutselig har fått en norsk tittel som de ikke har plukket opp. Så får de ikke kommet seg på kino for å se filmen, sier Namtvedt.

– Slutter aldri å tekste

Han sier at det å bruke engelske originaltitler er og et verktøy for dem som driver med filmdistribusjon. Norsk Filmdistribusjon frykter ikke for skadevirkninger for det norske språket i denne sammenhengen.

– Filmene blir jo fortsatt oversatte. Det er bare tittelen på plakaten og det som skjer før filmen setter i gang som ikke blir oversatt. Jeg tror aldri vi kommer til et tidspunkt der norske distributører finner ut at nå slutter vi å oversette filmene våre fordi nordmenn kan engelsk, mener Namtvedt.

– Norsk språk er ikke i fare

– Norsk språk er ikke i fare. Norsk er et språk som står seg veldig godt. Det å få inn innslag i norsk fra andre språk, det har skjedd til alle tider, og det skjer i alle språk. Av og til skal vi være litt midtre redde for det, sier Jan Kristian Hognestad, språkforsker ved Universitetet i Stavanger.

Han synes likevel det fortsatt kan være gode argumenter for å oversette filmtitler.

Språkforskeren viser blant annet til filmer som er basert på bøker som folk allerede har et forhold til, for eksempel «Ringenes Herre».

– Jeg tviler på at noe distribusjonsselskap ville la være å oversette akkurat den filmtittelen, sier Hognestad.

Domenetap

Språkforskere snakker ofte om det som kalles domenetap, at engelsk overtar stadig flere samfunnsområder.

– Dette er et eksempel på domenetap. Da tenker jeg på filmplakatene på engelsk. Likevel kommer vil til å fortsette med den gode norske praksisen å tekste filmer. I hoveddomenet, når folk sitter og ser filmen, vil de fremdeles få norsk tekst, og det domenet tror jeg faktisk ikke er i fare, sier Hognestad.

Han avviser at nordmenn klarer seg uten tekstingen.

– Det er veldig få nordmenn som er så gode i engelsk at de kan frigjøre seg fra tekstingen, uansett hva de skryter på seg.

– Klarer ikke å hisse meg opp

Språkforskeren frykter i langt større grad det han mener er domenetap mot engelsk for eksempel i akademia og i oljeindustrien.

– Der har norsk språk over tid forsvunnet, eller vil forsvinne mer eller mindre helt ut. Jeg er mye mer redd for det enn for det som slo imot da jeg kom med toget fra Egersund i morges, nemlig kinoplakaten det sto Fury. Jeg er ikke veldig redd for det.

– Men hva burde det stått?

– Selvfølgelig kunne det stått raseri. Du kan si at det ville være en lett tittel å oversette. Men så er det en kort og fengende tittel den engelske og, også har du dette internasjonale kommunikasjonsargumentet. Jeg beklager, men jeg greier ikke å hisse meg opp, sier Hognestad.

Her er noen eksempler på mer eller mindre vellykkede norske filmtitler:

Full klaff for klikken= The Under-Gifted (1980

Hjelp, vi er i popbransjen = This Is Spinal Tap (1984)

Operasjon Skyskraper = Die Hard (1988)

Spionen som spermet meg = Austin Powers: The Spy Who Shagged Me (1999)

Høyt skum i Hollywood = The Party (1968)

Saken er biff = So I Married an Axe Murderer (1993)