Hopp til innhold

– Gigantenes tid er ikke forbi

Kværner spår en renessanse for betongplattformene som en gang var Olje-Norges stolthet. Grunnen er alle oljefunnene gjort i værharde områder.

Skårtårnet

En modell av Troll-plattformen utenfor Skråtårnet i Hinnavågen i Stavanger.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

Troll A

Troll A-plattformen i Nordsjøen har en total høyde på 472 meter og er verdens høyeste flyttbare menneskeskapte konstruksjon, ifølge Wikipedia.

Foto: Statoil: Øyvind Hagen / Øyvind Hagen
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) var på plass på Kværners presentasjon i Skråtårnet.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

En gang var Hinnavågen i Stavanger full av gigantiske betongsøyler. I dag står bare én tilbake.

Det såkalte Skråtårnet ble bygget for akkurat 30 år siden for å teste ut bruk av betong på plattformer i Nordsjøen. Dette var starten på betongeventyret i norsk oljeindustri, et eventyr som manifesterte seg i ikoner som Troll-plattformen, Gullfaks og Statfjord.

Nå varsler Kværner en ny gullalder. Det er søndagen før Oljemessa ON. åpner i Stavanger, og Kværner holder en presentasjon i toppen av Skråtårnet i Hinnavågen.

– Perfekt for røffe farvann

– På midten av 90-tallet så det ut som det var slutt. Men etter hvert som oljeselskapene utviklet felt i mer værharde strøk, kom etterspørselen tilbake, sier pressetalsmann i Kværner, Torbjørn Andersen til NRK, i forkant av søndagens presentasjon.

Hibernia

Den Kværner-bygde Hibernia-plattformen står utenfor Newfoundland i Canada. Den er bygget for å stå imot isfjell.

Foto: www.hibernia.ca

Nå holder Kværner på å levere sin 26. betongplattform. Den heter Hebron og skal stå i det røffe farvannet utenfor Newfoundland i Canada. Det er ExxonMobil som skal drive feltet.

Ellers har Kværner levert store betongplattformer i Canada, i Russland og i Italia.

– Siden de første ble bygget, har vi utviklet metoden videre. Dagens betongplattformer kan bygges raskere og rimeligere, sier Andersen.

– En dag alle husker

En gang var de store betongplattformene, kalt Condeep-plattformer, Norges stolthet. Selskapet Norwegian Contractors utviklet plattformtypen på 1970-tallet, og fikk etter hvert konkurranse fra Kværner. Men etter hvert ble gigantene utkonkurrert av nye, billigere flyterigger og fjernstyrte undervannsinstallasjoner.

At Sleipner sank i nettopp Hinnavågen i august 1991, hjalp heller ikke på populariteten.

– Det er klart at det står som en dag alle i denne industrien husker – og det var jo et solid tilbakeslag for denne plattformtypen. Men siden den gang har vi klart å finne ut av hvordan det skjedde, og hvordan vi kan unngå at det skjer igjen, sier Andersen, som mener mulighetene framover er store.

– Flere av de nye oljefeltene ligger i værharde områder. Derfor har Norge et veldig godt utgangspunkt til å videreutvikle denne industrien, sier Andersen.

Kværner har ute flere anbud på betongplattformer, men ingen av oppdragsgiverne er norske oljeselskap, opplyser Andersen.