Johan Sverdrup-feltet skal drives med strøm fra Kårstø

Statoil har valgt en løsning for kraft fra land som kun forsyner oljefeltet Johan Sverdrup i første fase av Utsira-utbyggingen. Situasjonen for feltene Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg er ikke avklart.

Statoils konseptvalg for første utbyggingsfase av Johan Sverdrup-feltet ble klart torsdag morgen.

• Les også: Statoil velger strøm til Sverdrup-feltet
• Les også: Strøm fra land gir enorm CO2-gevinst

Selskapet og partnerne går inn for at de fire installasjonene på feltet – prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligplattform – forsynes med kraft fra land.

En omformer på Kårstø skal levere likestrøm til omformer på stigerørsplattformen og sikre rundt 80 MW. Det skal legges 200 kilometer med strømkabel fra Kårstø og ut til Utsira-høyden.

Det er ventet at forbruket av elektrisk kraft på Johan Sverdrup-feltet vil tilsvare omtrent forbruket i Stavanger by på årsbasis

– Vil redusere klimautslippene med 60–70 prosent

Ifølge Statoil vil den valgte løsningen med kraft fra land kun for Johan Sverdrup i første fase redusere de totale CO2-utslippene fra Utsirahøyden med 60–70 prosent.

– Dette er et fantastisk oljefelt som vil generere store verdier for bransjen og skape ringvirkninger i samfunnet i flere tiår fremover, sier Øivind Reinertsen, direktør for Johan Sverdrup-feltet, til NTB.

• Les også: Usemje om gigantfunn
• Les også: Venstre: Klimamålet ryker uten kraft fra land

Det var på forhånd knyttet stor spenning til Statoils valg, særlig om de ville gå for en løsning som kunne forsyne alle de fire oljefeltene på Utsirahøyden med kraft fra en egen distribusjonsplattform med kapasitet på mellom 250 og 300 MW.

Ifølge Statoil vil alternative kraftløsninger for fremtidige faser beskrives i Plan for utbygging og drift (PUD) som skal leveres i begynnelsen av 2015. Ett av alternativene er kraft fra land til hele Utsirahøyden, som inkluderer Johan Sverdrup, Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen.

– Velges dette alternativet vil det kunne gi en samlet reduksjon av CO2-utslippene på mer enn 90 prosent fra hele området, sier Reinertsen.

– Nå må Stortinget vise hvem som bestemmer

Bellona vil ha Stortinget på banen for at full elektrifisering av feltene skal komme på plass:

– Denne beslutningen må ikke utsettes. Oljeselskapene har fått starte opp uten at utslippskravene har vært avklart. Nå må Stortinget vise hvem som bestemmer, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Senterpartiets representant i Stortingets energi og miljøkomite Geir Pollestad beklager at Statoil har utsatt beslutningen om elektrifisering av hele Utsira-høyden.

– Jeg er redd for at hvis en skyver på beslutningene nå, vil en komme til et punkt der det er for seint. Når Stortinget skal behandle denne saken i 2015, så kan en risikere at prosessen har kommet altfor langt, sier Pollestad til NRK.

Han mener at elektrifisering av Utsirahøyden er helt avgjørende for at skal nå målet i klimaforliket. Derfor er han skuffet om beslutningen som ble presentert torsdag.

– Jeg tror nå det er viktig at regjeringen handler raskt, og ikke venter til stortingsbehandlingen våren 2015, sier Pollestad.

Kostnadsreduksjon

Diskusjonen rundt konseptvalg har handlet mye om hvor mye en elektrifisering vil koste. Dette er ikke nevnt spesifikt i Statoils melding om konseptvalg, men selskapet anslår at de totale investeringene i den første fasen vil bli mellom 100 og 120 milliarder kroner.

Det inkluderer kraftforsyning, feltsenter, brønner og eksportløsninger for olje og gass. Partnerne jobber kontinuerlig for å få ned investeringskostnadene i den første fasen.

Johan Sverdrup-feltet har en forventet levetid på 50 år og vil på maksimal produksjon stå for 25 prosent av oljeproduksjonen på norsk sokkel. Gigantfeltet forventes å starte produksjonen sent i 2019.