Hopp til innhold

Flere unge starter pelsdyroppdrett

Det siste året begynte 14 bønder med pelsdyroppdrett i Rogaland. Mange av disse er unge. – Det er litt mer spennende, sier 25 år gamle Wegard Qvalbein fra Hå.

– Det er gode penger, og mye som lokker. Motsatt av alt annet i landbruket, sier 25 år gamle Wegard Qvalbein fra Hå på Jæren.

Han forteller at det mellom Ogna og Varhaug, som ligger noen få kilometer fra hverandre på Jæren, er det åtte bønder som nå skal satse på pelsdyroppdrett.

Det er ikke staten som bestemmer hvor mye du skal tjene, men hva kunden vil gi på det frie markedet.

Minkoppdretter Wegard Qvalbein

Qualbein skal overta farens gård. I tillegg til å fortsette med melkeproduksjon, velger han også å satse på de firbente med den attraktive salgsvaren rundt kroppen.

70 prosent av oppdretten i Rogaland

I disse dager henter han mink etter mink og plasserer dem i treetasjes burene på gården. Små transportbur må trilles inn i driftsbygningen med trillebår, før minken kan trå inn i sitt lille, nye hjem for første gang.

Artikkelen fortsetter under lydklippet.

Tross mye negativ oppmerksomhet rundt pelsdyroppdrett har det i Rogaland blitt etablert 14 nye oppdrettsanlegg for mink det siste året. Tross politiske trusler om å forby virksomheten, står bønder i dette fylket for mellom 70 og 80 prosent av Norges minkskinnproduksjon.

– Noe av det mest lønnsomme

Ti av de nye anleggene ligger på Jæren. Erik Eidsvik i Rogaland Pelsfôrlag har merket seg generasjonsskiftet.

– Vi har en foryngelse av dem som driver med pelsdyroppdrett. Mange unge, engasjerte mennesker ser at de gjennom pelsdyrdrift kan få en lønnsom drift på gården sin, sier han.

Han tror prisen på skinn – på verdensbasis – er med på å gjøre pelsdyroppdrett til en fristende næring.

– Over en årrekke har pelsdyrproduksjon noe av det mest lønnsomme en kan bedrive innen landbruk, sier Eidsvik.

– Staten bestemmer ikke hva jeg skal tjene

– Med den lønnsomheten en har i dag, dekkes grunninvesteringen inn på en tre-fire år, legger han til.

Wegard Qvalbein lar seg friste av et marked som kan betale mye for varen han skal produsere.

– Det er litt mer spennende. Det er en vare som går ut av landet. Det er ikke staten som bestemmer hvor mye du skal tjene, men hva kunden vil gi på det frie markedet, sier 25-åringen.

– Det kan gå mye ned, og det kan gå mye opp, legger han til.