Omskårede søker hjelp

Ti tusen kvinner i Norge er utsatt for omskjæring, og over halvparten av dem bor i hovedstadsområdet. Nå søker stadig flere hjelp.
Publisert 05.09.2006 16:45. Oppdatert 05.09.2006 20:55.
- Skriv ut
Helseplager og kroniske smerter etter den brutale tradisjonen med omskjæring er et stort problem for ti tusen kvinner i landet.
Mange ønsker ikke å snakke høyt om det de har blitt utsatt for.
Ingen av dem Østlandssendingen har snakket med vil stå fram og fortelle sin historie.
Mange er sydd helt igjen

Omskjæring er fortsat tabu, sier jordmor Sara Kahsay.
Foto: Eirik Kleiven/NRKDet blir for sterkt. Men historiene er de samme. Døtre som blir tatt med av mødrene sine til en klok kone som sitter klar med barberblad, nål og tråd.
- Mange kvinner sier til meg at de ikke vil huske hvordan de hadde det, men bare legge det bak seg, sier Sara Kahsay, som er jordmor ved Ullevål sykehus.
I mange av tilfellene er klitoris og kjønnsleppene skåret bort, og kvinnene er sydd helt igjen.
- De fleste, 60 til 70 prosent, har menstruasjonsproblemer og vannlatningsproblemer, og når de får et samliv i voksen alder får de enda større problemer, sier Kahsay.
Stadig flere oppsøker hjelp
Det er særlig kvinner fra Somalia, Etiopia og Sudan som er omskåret som barn før de kommer hit til landet.
Stadig flere oppsøker kvinnesenteret på Ullevål for å få hjelp og så langt har mer enn 140 kvinner fått behandling.
- Alt fra ti år gamle jenter til kvinner på 40, som har født tre barn og blitt sydd igjen, kommer hit, sier jordmoren.
Sara Kahsay kritiserer mange fastleger for å overse problemet uten å tilby hjelp til kvinner som er omskåret. Det hender at de ikke blir oppdaget før de kommer inn for å føde.
- Hvis de kommer til fødsel med lukket vagina, da må vi åpne dem under fødsel. Da blir det et ekstra problem for kvinnen under fødselen, sier Kahsay.
- De fleste får et bedre liv etter å ha fått hjelp

De fleste får et bedre liv etter at de får hjelp, sier Sand.
Foto: Eirik Kleiven/NRKOverlegen ved Ullevål som har operert mange av kvinnene, sier det er lite fokus på helsefarene ved omskjæring.
- Det har mye å gjøre med at dette er identiteten til disse jentene og kvinnene. Hvis de ikke er omskåret i de landene de kommer fra, så har de et stempel på seg. Det blir en kulturkollisjon når de kommer til vesten, og forstår at dette ikke er riktig, sier overlege Sverre Sand
Men etter å ha fått hjelp på sykehuset, får de fleste et bedre liv.
- Det er påfallende hvor normalisert og fint det kan bli etter at de har blitt åpnet igjen, sier Sand.
Fortsatt tabu
Omskjæring er fortsatt et tabuområde, men det har blitt mye bedre. Nå snakker kvinnene mer sammen. Likevel tro Sara Kahsay at det er langt igjen før man er kvitt problemet.
- Dette er en kultur og en tradisjon som har eksistert i flere hundre år. Det kommer til å ta tid, men vi er på rett vei, sier Kahsay.
Kvinner trenger ikke henvisning fra fastlege, men kan henvende seg direkte til poliklinikken ved Gynekologisk avdeling på Kvinnesenteret ved Ullevål sykehus, for å få hjelp etter omskjæring.
Og i forbindelse med Fagdagene ved Ullevål sykehus, er det et åpent møte om omskjæring onsdag 6. september, Auditorium 1209 (Laboratoriebygget) klokka 18.10.











