– Tradisjonell jul er ikke viktig for meg

– Jeg har ikke bestemt meg for julaften-menyen ennå, men det hadde vært gøy med villsvin, sier Benedikte Kluge, mens hun googler oppskrifter hjemme i leiligheten sin på Grünerløkka i Oslo.

Hun er fint lite opptatt av vanlige juletradisjoner. For henne er julaften en harmonisk, deilig fridag, der hun kan gjøre akkurat som hun vil, sammen med hvem hun vil.

Tall fra SIFO viser at rundt fire prosent av oss planlegger å gjøre som Kluge, nemlig feire jul med venner.

Rammene rundt jula bør mykes opp, mener hun, som selv synes vennejul er optimalt. Mange går på akkord med seg selv i jula, tror Kluge.

– Jeg tipper mange feirer for hverandre uten egentlig å gjøre seg opp en mening om hvem de gjør det for.

Les også:– Juletradisjonene er i forandring

– Jula blir en ubehagelig påminnelse

De aller fleste av oss feirer fremdeles julaften sammen med familien, enten vi ønsker det selv eller fordi det forventes av oss.

Anita Borch, forsker ved SIFO, har forsket på julens betydning og hvem vi feirer den sammen med.

70% sier det viktigste med jula å feire sammen med familien. Bare 11% sier de feirer på grunn av julebudskapet.

– Så dette er en feiring av de nære familierelasjonene, sier Borch.

For de som av en eller annen grunn ikke vil feire disse relasjonene, blir jula en markering av at man ikke evner eller ønsker å leve opp til forventningene som storsamfunnet har lagt opp for en, mener Borch.

– Hvis en ikke har funnet en partner ved en viss alder, la oss si 35 år, har en ikke fulgt vanlig livsløp. Alternativet for mange er da å feire med foreldrene, og mange går da tilbake til et barn-foreldre-forhold de ikke kjenner seg så godt igjen i lenger. Da kan julefeiringen bli en ubehagelig påminnelse om at man verken har skaffet seg partner eller barn.

Les også: Dette ønsker vi oss i julegave
Les også: Hit reiser vi i jula

Godt forhold til familien

For Benedikte Kluge er vennejul det foretrukne, og hun har feiret julaften på sin egen måte hele sitt voksne liv. Enten det har vært alene i Stockholm, med tilfeldige nye bekjentskaper i Berlin eller med en stor vennegjeng i Cape Town.

– Familien min er så vant til det at de nærmest ikke tar meg med i planleggingen av sin streite julefeiring lenger, selv om jeg er veldig velkommen hvis jeg skulle ønske å feire med dem.

Saken fortsetter under bildet

For henne er julemiddagen som en hvilken som helst annen familiemiddag gjennom året.

– Bortsett fra at det er mer stress og logistikk på julaften, så for meg kan den derfor like gjerne droppes.

• Hvordan skal du feire julaften i år? Fortell din historie nederst i artikkelen.

Felles for mange av julefeiringene Kluge har hatt de senere årene er at kvelden har endt på byen.

– Jeg kunne gått på byen helt alene den kvelden, på julaften er terskelen for å ta kontakt med folk du ikke kjenner fra før veldig lav.

Les også: Gikk på 26 julebord i året
Les også: – Gratis julebord motiverer ansatte

Smekkfull bar på julaften

For mens de fleste caféer, restauranter og utesteder er stengte julaften, er det noen som satser på å ha åpne dører, slik at folk som Kluge skal få more seg.

Palace grill på Solli plass i Oslo har holdt baren åpen på julaften de siste 25 årene og de seneste årene har de fått flere besøkende på julekvelden.

– Det er god stemning og veldig hyggelig, sier Hasan Palabiyik som har jobbet på julaften de siste tre årene.

Saken fortsetter under bildet

Han lener seg over bardisken og ser utover rommet som fylles opp på julaften. Mens han skal skjenke øl, avslutter andre kanskje julekvelden med en dans i godt selskap.

– Det er rolig her fram til klokken 23-24, men da blir det smekkfullt! Folk har pyntet seg og jeg har inntrykk av at mange kommer rett fra familiefeiring. Det har blitt en snakkis blant folk at de kan avslutte julekvelden her.

Kan si noe om samfunnsutviklingen

Det er ikke forsket mye på fenomenet vennejul, men førstekonservator ved Norsk etnologisk gransking, Audun Kjus, ser gjerne at fenomenet blir undersøkt mer.

– Endring i hvordan vi feirer høytider kan si noe om hvordan samfunnet vårt utvikler seg. Hvis flere velger å feire med venner framfor familie, kan det tolkes som at vi er mer individualistiske, fordi vi velger vår egen type jul uten å ta hensyn til familiens ønsker.

Når det gjelder tradisjonen med å gå ut på byen på selve julekvelden tror Kjus at vi lar oss inspirere av tradisjoner i andre land.

– I England feirer de jo ikke den 24. desember på samme måte som her, der er det mer vanlig å ta seg en tur på puben for eksempel. Og i Japan er vanlig å gå ut på date på julaften, der er julaften en slags andre valentinsdag.

Kjus ser ikke bort fra at vennejul vil bli mer utbredt i framtiden.

– Vi etablerer oss senere enn før og da kan det tenke seg at flere rekker å etablere sine egne mønstre for feiring, som de tar med seg videre. Da kan det hende at de foretrekker å feire jul med venner, også når de en gang får partner og barn selv.

Mindre stressende advent

Benedikte Kluge ser ikke bort fra at hennes tradisjoner vil endres hvis hun en dag får barn selv, men enn så lenge vil hun ha vennejul framfor familiejul. Med det velger hun også bort gaver og det meste av julepynt.

– Hvis alle gjør som meg så får handelsstanden et skudd for baugen, sier Kluge lattermild, mens hun viser hvordan hun har tenkt til å bygge et lite juletre av tomme eggekartonger.

Adventstiden hennes er preget av mindre stress enn for de fleste.

– Det eneste som gjenstår nå er å bli enige om hva vi skal spise, og hvis det blir villsvin; hvor vi skal kjøpe den. Og så forløper julaften seg kanskje med en tur i frisk luft, god mat og kanskje noen leker her hjemme. Og så blir det helt sikkert ut på byen etterpå.