Hopp til innhold

Vant etter mange år i kirkeasyl

Søskenparet Abbas og Fozia Butt må få oppholdstillatelse i Norge etter dom i menneskerettighetsdomstolen, mener deres advokat.

Søskenparet Abbas og Fozia Butt må få oppholdstillatelse i Norge etter dom i menneskerettighetsdomstolen, mener deres advokat.

Abbas og Fozia Butt vant frem i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

En utsendelse av Abbas Butt og Fozia Butt vil være et brudd på menneskerettighetene, sier den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i en dom.

– Det var veldig fantastisk. Vi har ventet på denne nyheten lenge. Det jeg først og fremst tenkte var at rettferdigheten seiret til slutt og at vi kan leve et normalt liv fremover, sier Abbas Butt til NRK.

Årene i kirkeasyl har preget søskenparet.

– Det har vært fryktelig vanskelig. Det er svært vanskelig for meg å sette ord på det. Det har vært tungt, vanskelig, deprimerende, fryktelig; alt det verste som kan tenkes egentlig.

– Deportering i strid med artikkel 8

– Vi er strålende fornøyd. Dommen pålegger norske myndigheter å gi dem oppholdsttillatelse. Noe annet er en krenkelese av deres rettigheter, sier Arild Humlen, søskenparets advokat.

De to blir også tilkjent erstatning fra staten. Humlen vil ikke si hvor stor erstatning det er snakk om.

Arild Humlen

Arild Humlen, advokat til søskenparet Butt, er strålende fornøyd med dommen i menneskerettighetsdomstolen.

Foto: Hanne Røn Arntsen / NRK

Ifølge domstolens pressemelding er erstatningen på 41 000 Euro til sammen, noe som tilsvarer over 300 000 kroner.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg slår fast at den norske staten bryter artikkel 8 i menneskerettighetskonvensjonen om søsknene sendes ut av Norge.

– En eventuell deportering av søsknene Butt til Pakistan vil være i strid med artikkel 8, skriver domstolen.

Artikkelen handler om respekt for hjem, privat- og familieliv. EMD mener at søsknene hadde fått et så sterkt bånd til Norge at de har rett på å få bli i landet.

– Søsknene klaget inn staten Norge fordi en utsending til Pakistan vil bryte med de sterke båndene de har fått til Norge hvor de har vokst opp og bodd siden de var små barn. På den andre side er båndene til Pakistan svake, skriver domstolen i ei pressemelding.

Les pressemelding: Avgjørelser datert 4. desember 2012

Kan ankes

– Regjeringsadvokaten har registrert at dommen har kommet, og vi skal samtale nærmere med vår klient UNE om dommens innhold. Det er grunn til å peke at dommen ikke er rettskraftig, sier advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten til NTB. Han har ført saken på vegne av den norske staten.

Saken kan ankes til såkalt storkammer i Strasbourg. Ankefristen er tre måneder.
Utlendingsnemnda (UNE) har foreløpig ingen kommentar.

– Vi har nettopp mottatt dommen, og den blir nå vurdert her, sier informasjonssjef Bjørn Lyster til NTB.

Kom første gang til Norge i 1989

Abbas og Fozia Butt kom til landet fra Pakistan i 1989, sammen med moren.

Da var tre og fire år gamle, og de fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Fire år senere tok moren med seg ungene til Pakistan, men kom tilbake igjen til Norge i 1996. Det førte til at oppholdstillatelsen deres ble strøket uten at de fikk vite om det.

Først i 2001 dukket sivilt politi opp på skolen deres for å sende dem ut. Etter flere runder i retten, sto de fortsatt uten formell oppholdstillatelse, men ble likevel ikke sendt ut.

Les også: Etter ett år i kirkeasyl

Underveis i prosessen, i 2005, var også moren død, og uten egne pass kunne de heller ikke reist ut som de selv ville. De to ungdommene gikk på skole og merket ikke mer til problemene før 1. april i fjor.

– Moren vår skulle bedt om å få fornyet oppholdstillatelsen. Det gjorde hun ikke, sannsynligvis fordi hun ikke visste at den første tillatelsen var strøket, sa 24 år gamle Abbas Butt da NRK intervjuet søskenparet i 2010.

Gikk til sak

Både i 2001, og da de skulle kastes ut på ny i 2007, gikk ungdommene til sak mot staten. Selv om moren var død, hadde de bodd svært lenge i Norge og hadde både venner og annen familie her.

De fikk først bli, men Utlendingsnemnda anket og fikk medhold - søskenparet skulle ut av landet.

Etter flere runder i det norske rettsapparatet valgte søsknene og advokaten deres å ta saken til Strasbourg, og i 2009 valgte domstolen å ta saken.

Menneskerettighetsdomstolen tar ikke opp alle saker som kommer til domstolen. At saken kom gjennom nåløyet til full behandling var et tegn på at de faktisk kunne vinne mot staten.