Idretten vil dytte OL-utgifter på kommunene

Til lekene på Lillehammer i 1994 var bidraget fra idretten drøyt 22 prosent, staten tok resten. Til et OL i Oslo er bidraget halvert, mens de 7 involverte kommunene skal stå for drøyt 22 prosent.

Det blir ikke tatt godt i mot på Stortinget

Både fra borgerlig og rødgrønn side er beskjeden klar: Idretten må bidra med mer.

– Dette er faktisk en ny modell som Børre Rognlien og idrettsstyret sjøl har utarbeidet. De har ikke fått noen klarsignal fra politiske myndigheter på at det er i orden, sier leder av kulturkomiteen på Stortinget Gunn Karin Gjul. (AP)

Presenterer penere prislapp

For å få med seg hele idretts-Norge på et klart JA til idéen om OL i Oslo presenterer presidenten i Norges Idrettsforbund, og resten av idrettsstyret, en lavere prislapp for idrettstinget enn på lekene i 1994.

Idrettstinget skal møtes i et ekstraordinært møte 9. juni der idrettsstyret håper på et JA til OL. I informasjonen om møtet skriver styret,

– Idrettstinget anmoder om at det må i samarbeid med politiske myndigheter på alle nivåer tilrettelegges for at anleggsinvesteringene baseres på et spleiselag, hvor idretten gjennom spillemidlene og kommunene utgjør 1/3-del av investeringene til idrettsanlegg.

– Kommunene trenger anleggene

– Vi syns det er urimelig at kommunene som gjennom dette får store og viktige anlegg som de trenger ikke skal bidra, sier idrettspresident Børre Rognlien.

Han presiserer overfor NRK at ikke alle kommuner i Norge skal dele den ekstra regningen.

–Det gjelder bare de syv kommunene som er involvert, og alle er forespurt om de er interessert i å betale en egenandel for å få bygget nye anlegg. Det har alle sagt ja til, sier Rognlien.

• Les også: Her kan det bli OL-anlegg
• Les også: Oslopolitikerne vil heller ikke ta regningen

Samme spilleregler som før

Christina Ramsøy fra SP og medlem i kulturkomiteen mener spillereglene må være de samme som til Lekene i 94 OG da man planla et OL i Tromsø.

– Vårt utgangspunkt er at reglene må være de samme nå som de har vært tidligere, idretten må ta 22.3 prosent, sier Ramsøy (SP).

Frykter nedprioritering av bredde

Ramsøys komitekollega Solveig Horne fra FRP er redd idrettens finansieringsplan kan gå utover tilbudet til barn og unge.

– Hvis kommunene skal ta en så stor del som idretten legger opp til er vi redde for at det skal gå ut over annen idrett, spesielt barn- og ungdomsidrett og breddeidretten, sier Solveig Horne (FrP) og første nestleder i kulturkomiteen.

Idrettsstyret klarer etter alt å dømme å overbevise idrettstinget om en snau måned. Det kan bli vanskeligere å overbevise politikerne.

NRK har også snakket med Venstre, KrF og SV som også er skeptiske til idrettens finansieringsmodell.

Anleggsutgiftene er 15 prosent av de totale kostnadene til et vinter-OL i Oslo i 2022. Det er likevel snakk om mye penger. Til OL i Tromsø 2018 var det beregnet at anleggene ville koste 2 milliarder. Tallet for et Oslo-OL blir ikke det samme, men det er et utgangspunkt for å forstå størrelsesforholdet.