Mazyar Keshvari (Frp) har etterlyst videoovervåking på trikk og T-bane i Oslo, etter at en kontrollør ble angrepet med kniv under en billettkontroll 5. januar.
Ruters busser har hatt kameraovervåking siden 2007, mens T-banen og trikken så langt har vært kamerafri sone.
Forebyggende
I et notat fra Ruter til bystyret trekker Ruter frem en rekke positive sider ved kameraovervåking, i tillegg til den åpenbare forebyggende effekten, skriver Aftenposten.
- Reiseopplevelsen blir tryggere for passasjerer og førere.
- Vold og ran av passasjerer kan oppklares.
- Det blir mindre tagging og hærverk. Kjøretøyet fremstår som triveligere og vedlikeholdskostnadene går ned.
- Jobben som billettkontrollør blir tryggere, fordi vold og trusler kan dokumenteres.
- Uhell ved av og påstigning fanges av kamera, og gjør slike saker letere å utrede.
Likevel er det tvilsomt om de nye MX-togene eller blåtrikkene vil få kameraer.
– Med utgangspunkt i en kost/nytte vurdering kan et kamerasystem ikke anbefales. Ettermontering er dyrere enn fabrikkmontering i nye kjøretøy, heter det i Ruters notat.
– Det er ressurskrevende å administrere videosystemet - det vil si å analysere og sikre data fra harddiskene, samt behandle og politianmelde saker som fanges opp. Overvåkingssystem krever også mye vedlikehold og rengjøring for at bildekvaliteten skal bli god nok, heter det ifølge Aftenposten i notatet.
Ruter har ikke regnet ut hvor mye det vil koste å etterinstallere videoovervåking på de nye MX-trikkene. I stedet for overvåking på t-banen, vil de nå overvåke "live" på t-banestasjonene.
Ifølge Ruter er det på t-banen at de fleste episodene skjer.
– For T-banen har man allerede stor grad overvåking. Det er kamera nesten på hver stasjon. Når man i tillegg har vektere som reiser rundt, blir konklusjonen at videoovervåking ikke er aktuelt inne i T-banevognene, bekrefter Cato Asperud, kommunikasjonssjef for trikken og pressetalsmanntalsmann for T-bane i Oslo.
Skal evaluere
Det siste året er det gjennomført et prøveprosjekt med videoovervåking på trikken. Derfor vet man ikke nok om forekomsten av kriminalitet på trikken foreløpig.
– Overraskende nok er det ikke mange hendelse om bord på trikken. Vi har kanskje hatt litt tagging, men ellers har det skjedd veldig lite i prøveperioden. Dermed er det vanskelig å trekke noen konklusjon. Vi trenger vi mer tid for å høste erfaringer, sier Asperud.
– Dette er jo en diskusjon om hva slags samfunn vi ønsker å ha. Overvåking medfører at man blir sett og får mindre privatliv - noen reagerer på det, andre vil synes at det er greit. Samtidig gir kameraene også en trygghet. Skjer det noe, kan man kanskje spore det tilbake. Men i kollektivtrafikken er det knapt med penger. Vi ønsker å bruke midlene vi har til å bedre tilbudet til kundene. Spørsmålet er om videoovervåking er rett ressursbruk, og hvor mye det egentlig øker sikkerheten, sier Asperud.
Samferdselsbyråd Ola Elvestuen vil avvente på evalueringen av kameraovervåking på trikken før byrådet foretar seg noe mer med saken.
