Politiet: – Blitz har blitt «voksne»

– Vi mener sivil ulydighet er et viktig demokratisk virkemiddel. Vi har alltid, og vil alltid, kjempe for de sakene vi står for. Om det ender i konfrontasjoner, så er det fordi det er nødvendig, sier Helga og Martin i pressegruppa hos Blitz.

1. mai fyller ungdomshuset Blitz 30 år. Jubileet skal feires i fem dager med konserter, gatefest og foredrag. Men hos politiet er de ikke bekymet for at festen skal ende i et blodig gateslag.

– Blitz oppfører seg greit, i det siste har det vært få episoder der vi har vært misfornøyd med miljøet rundt huset. Ungdomsopprøret har kanskje blitt voksent. Etter tretti år er det vel bare naturlig at det er litt over, sier politiinspektør Johan Fredriksen i Oslo-politiet.

– Sterkere enn noen gang

– Blitz står sterkere enn noen gang, og vi kommer aldri til å gi opp. Om det har vært en tendens til mindre konfrontasjoner de siste åra, har nok det mer med avgangen til Willy Haugli å gjøre enn med oss, sier Blitz til påstanden fra politiet.

Fra 1985 til 1994 var Haugli politimester i Oslo. Han fikk tilnavnet «Jern-Willy» blant annet etter sin tøffe linje mot ungdomsmiljøet rundt Blitz-huset.

– Vi er hypp på å forandre verden, og er så synlige som vi kan være. De siste årene har vi konsentrert oss om kampen for huset, det har vel kanskje ikke vært like interessant for pressen å «blåse» opp, svarer Blitz på spørsmålet om de har vært mindre synlige de siste årene.

VIDEO:

Les: Carl I. Hagen: – Blitz har vært mine beste venner i politikken

– Mangler fiender

Politiinspektør Johan Fredriksen tror dagens Blitzere mangler klare fiender, og at dette er en av de viktigste årsakene til at de oppfatter aktiviteten som lavere nå, enn for noen år tilbake.

Han tror internett har blitt en ny kamparena for de radikale grupperingene, og at både høyre- og venstresiden derfor har blitt mindre synlige i gatene.

I Oslo pleide det å være et stort og aktivt høyreekstremt miljø på 80- og 90-tallet, men etter knallhard innsats fra blant annet politiet har gruppene nærmest forsvunnet. I dag står nynazistene svakere enn på mange tiår, og tradisjonelle motstandere som Boot Boys og FMI er borte.

– Oppslutningen om det høyreekstreme miljøet svinger over tid, men i Norge er vi nå inne i en svært rolig periode, sier politiinspektøren.

– Kampen ikke over

Fiendebildet har forandret seg, men i følge Blitz er kampen definitivt ikke over. De føler ikke at de mangler fiender, og kampen mot de høyreekstreme er fremdeles en av de viktigste kampsakene.

– Blitz har alltid hatt en politisk plattform der vi er definerte motstandere av fascisme, rasisme, nazisme, sexisme, homofobi og kvinneundertrykking. Vi vil alltid kjempe mot alle grupper eller enkeltpersoner som deler noen av disse ideologiene. Og en ting er sikkert - vi vil alltid jage nazister ut av byen vår, kan blitzerne fortelle.

Skippergata

Historien om Blitz starter vinteren 1981. Da okkuperer en gjeng ungdommer en tom og forfallen bygård nederst i Skippergata. Målet er å opprette et ungdomsstyrt tilholdssted for de som ikke interesserer seg for speideren, fotball eller korsang.

Det starter lovende. Huset blir raskt et samlingspunkt med gratis kafe og konserter.

Men etter en hard vinter inngår utslitte okkupanter en avtale med Oslo kommune. Okkupantene lover å flytte ut av bygningen mot å få bolig til noen av de rundt 180 menneskene som hadde holdt ut måneder med kulde, skitt og rotter.

Det opprettes også et nytt ungdomshus i Pilestredet 30C. Natt til 1. mai 1982 spiller punkbandet Betonghysteria på det som blir det første offisielle arrangementet på stedet som har fått navnet Blitz.

Siden da har huset levd en turbulent og usikker tilværelse. Stadig truet av politirazziaer, rivningskåte politikere og nynazister, som flere ganger har forsøkt å bombe den forhatte bygningen.

I 2009 fikk Blitzerne en ny leieavtale med Oslo kommune, og kunne flytte inn i en nyoppusset og rehabilitert bygning.

Hardere fronter før

Med erfaring fra helt tilbake til slutten av 70-tallet, har politiinspektør Johan Fredriksen med egne øyne sett hvordan ting har forandret seg.

Han husker godt hvordan det var på 1980-tallet, med hundrevis av demonstranter og brutale gatekamper på Karl Johan. Han ønsker seg ikke tilbake til tiden da tåregassen lå tung over byen.

– Frontene var mye steilere før. Både på høyre- og venstre-siden. Heldigvis er dette et problem som har løst seg over tid. I Norge har vi fått en del av de rettighetene man kjempet for på 70- og 80-tallet. Kampsakene har blitt færre og engasjementet på begge sider har blitt mindre.

Les: Fredelig Blitz-markering i Oslo

Les: Politiet pågrep 52 demonstranter

– Klokere

Samtidig tror Fredriksen at både politiet og Blitzerne opptrer klokere enn de gjorde i «gamle dager».

I dag stiller ikke politiet i fullt kamputstyr når Blitz mobiliserer, men overvåker uten å gripe inn med mindre situasjonen krever det. Før kom politiet ofte i skvis mellom de stridende, og endte gjerne opp som et substitutt hvis en av partene ikke møtte opp til de årvisse gateslagene.

– Vi i politiet har forandret taktikk, og prøver å opptre mindre provoserende enn det som kanskje var mulig på den tiden. I dag tror jeg også Blitz har blitt mer opptatt av å få frem budskapet sitt enn å havne i bråk.