Overvåkingen av Oslo øker, men kriminaliteten går ikke ned

Oslo har flere ganger blitt omtalt som den nest-mest overvåkede byen i Europa, målt etter antall videokameraer som holder øye med befolkningen. Bare i London skal det finnes flere kameraer.

I Debatten på NRK 1 torsdag 03.11 sa Venstre-leder Trine Skei Grande at Oslo er den tredje mest overvåkede byen i verden etter London og Teheran.

Datagrunnlaget for denne rangeringen er uklar fordi det ikke finnes noen offentlige tall over antallet installerte kameraer, men Datatilsynet bekrefter at kameraovervåkningen i Oslo har hatt en tydelig økning de siste årene.

Påvirker ikke statistikken

Heidi Mork Lomell jobber som forsker på Politihøgskolen i Oslo, og har forsket på ulike sider ved kameraovervåkning.

Hun understreker at selv om det blir stadig flere kameraer både utvendig og innvendig i butikker, så bidrar ikke det til at antallet kriminelle hendelser går ned.

– Det finnes ingen studier som sier at det blir mindre kriminalitet når man setter opp overvåkningskameraer i et bysentrum, sier Mork Lomell.

Hvis målet med mange overvåkningskameraer er å få mindre kriminalitet, mener Mork Lomell at tiltaket er bortkastet.

– Overvåkning er en enkel løsning

Mork Lomell forteller at debatten om flere overvåkningskameraer ofte dukker opp etter alvorlige og dramatiske hendelser, som ofte får stor mediedekning.

De mange overfallsvoldtektene i Oslo betegnende for nyheter som skaper stort engasjement.

– Da dukker ofte den type enkle forslag, som flere overvåkningskameraer, opp, sier forskeren.

• Les: Vil fange overgriper på video
• Les: Etterlyser mann for to voldtekter

På slutten av 90-tallet satte politiet opp overvåkningskameraer på Oslo S som følge av to drap på åpen gate.

– Da var det den samme type medieoppmerksomheten som vi opplever rundt voldtekter nå, med sterke overskrifter som "Oslo er en lovløs by". Det førte til at særlig politikerne gikk inn for videoovervåkning for å få slutt på vold og drap. Men drap eller voldtekter på åpen gate har jo veldig lite med kameraovervåkning å gjøre, sier Mork Lomell.

Politiet mener overvåkning har effekt

– Overvåkningskameraene kan bidra i veldig stort monn i etterforskningen og oppklaringen av saker, sier politioverbetjent Inge Sundeng, som også er sjef for etterforskningsavsnittet ved Grønland politistasjon.

Ved hjelp av privat vidoeovervåkning får politiet hjelp til å løse alt fra bagatellmessige saker til drap. Sundeng mener de derfor har stor nytte av kameraene som butikker og bedrifter har satt opp.

– Det er ingen tvil om at kameraovervåkningen er av stor nytteverdi for oss. Ikke bare det å få gjenkjennelse av en gjerningsmann, men også for å få oversikt over hva som har skjedd, forløpet til det som skjer og hva som skjer etterpå.

Sundeng deler overhodet ikke Mork Lomells syn på tallene.

– Selv om ikke kriminalstatistikken sier det samme, så vet vi at videoovervåkning har en preventiv effekt. Det ser vi for eksempel i områder som er spesielt belastet, men som har kameraovervåkning, sier Sundeng.

Ressurskrevende arbeid

Heidi Mork Lomell er klar over at overvåkningsbilder kan bidra til oppklaring av enkeltsaker, men hun har ingen oversikt over hvor ofte det skjer.

Hun forstår at politiet ønsker videoovervåkning for å få et bedre overblikk over hva som foregår i sentrum.

– Men et så aktivt overvåkningssystem krever store ressurser. Man må jo ha noen som følger med på overvåkningen. I tillegg må det være ledige patruljer som kan rykket ut til stedene hvor noe skjer, og det koster penger, sier Mork Lomell.

Bare ett av seks kameraer er i drift

Politiet har seks kameraer i området rundt Oslo S, men bare ett av dem fungerer. Årsaken er at utstyret ikke har blitt vedlikeholdt etter at gruppen som fulgte videoene fra politihuset ble lagt ned etter påske.

Les: Vil fjerne overvåkningskameraer

Politimester Anstein Gjengedal sa til Aftenposten i forrige uke at Oslo-politiets kameraovervåkning av Oslo S skal bli gjenopptatt om kort tid.

Politioverbetjent Inge Sundeng er ikke i tvil om at det vil være et kjærkomment hjelpemiddel.

– Ut fra egen erfaring har vi hatt god nytte av kameraene på Oslo S.

NRK har fått opplyst av politiet at alle kameraene skal være i drift innen desember.

Store mørketall

En oversikt fra Datatilsynet fra 19.09.11 viser at over 700 bedrifter og privatpersoner i Oslo har meldt fra om at de har kameraovervåkning, men mørketallene er store.

– Bare 20 prosent av dem som setter opp videokameraer melder fra til Datatilsynet, sier Mork Lomell.

Både blant store og små butikker og virksomheter blir det mer og mer alminnelig å sette opp kameraovervåkning.

– For 15 år siden så man kun kameraovervåkning i banker, steder med store pengesummer og som var utsatt for ran. I dag ser man kameraovervåkning i butikker vi ikke tenker på som særlig ransutsatt. I tillegg har døgnåpne kiosker overvåkning, borettslag, også enkelte skoler ønsker kameraovervåkning, sier rådgiver i Datatilsynet Stian Kringlebotn.

Mest overvåkning rundt Oslo S

I 2008 gjennomførte en gruppe studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås en opptelling av antall overvåkningskameraer som var plassert på bygninger innenfor Ring 2.

De kom frem til at det var rundt 1000 kameraer som overvåker det offentlige gaterommet i det området.

De konkluderte også med at det finnes svært få områder mellom Grønland og Majorstuen, Rådhusplassen og St. Hanshaugen som er fri for overvåkning.

– Aller størst er kameratettheten på Oslo S, sier Kringlebotn.

Minner om varslingsplikten

Hvem som helst kan sette opp et overvåkningskamera, men alle som gjør det er pliktige til å melde fra om det til Datatilsynet.

– Den som er ansvarlig for bedriften må også gjøre seg kjent med lovverket slik at man kun filmer det som er tillatt, blant annet på grunn av personvernhensynet, sier Kringlebotn.

Alle som har satt opp et overvåkningskamera har også varslingsplikt. Det betyr at de er påbudt å merke tydelig at stedet er kameraovervåket.