Flere papirløse enn noen gang oppsøker helsehjelp

Det er Røde Kors og Kirkens Bymisjon som driver «Helsesenteret for papirløse migranter» som ligger i Oslo.

På veggen henger det et bilde der det står at ingen er ulovlige. Det er kø når senteret åpner dørene to ganger i uken.

Her har over 500 fått hjelp til alt fra en vond skulder til halsbetennelse eller svangerskapskontroll til nå i år. Noen tar nattoget helt fra Bodø for å få hjelp.

• Les også: Papirløse får legebehandling

Over 800 personer

Flere papirløse enn noen gang oppsøker helsehjelp i Norge i år.

På helsesenteret i Oslo fikk rundt 400 hjelp i fjor. I år vil over 800 personer oppsøke senteret. Det er en dobling fra i fjor.

– Økningen er jevn, sier Solveig Holmedal Ottesen som er daglig leder ved senteret:

Holmedal Ottesen mener de likevel skal få hjelp.

Senteret var svært omstridt da det åpnet dørene i 2009, siden personene er i landet uten lov:

• Les også: Papirløse hiv-positive lever i skjul

– Tilbudet er mer kjent nå

Det er et stort sprik i hvor mange papirløse det faktisk er i landet, for det er vanskelig å finne ut av. Noen organisasjoner opererer med tre til fem tusen personer.

I 2008 anslo Statistisk sentralbyrå at det befant seg mellom 10.500 og 31.900 personer uten lovlig opphold i Norge, og mest sannsynlig rundt 18 200.

Selv om flere søker hjelp, er det langt fra alle:

– Det er fordi de er redde for å bli angitt, for at noen skal sladre på dem. Jeg tror også mange ikke vet at de har rett til noe helsehjelp, blant annet når det gjelder smittsomme sykdommer, sier Solveig Holmedal Ottesen som åpnet dørene til helsesenteret til store protester i 2009.

Hovedgrunnen til at mange flere kommer dit nå, er at tilbudet er mer kjent, tror hun.

• Les også: - 500 papirløse i Kristiansand

Klargjorde retten til helsehjelp

I juni i år fastsatte Helse- og omsorgsdepartementet en forskrift som klargjør retten til helsehjelp for personer uten lovlig opphold i landet.

Reglene fastslår at alle som oppholder seg i Norge har rett til øyeblikkelig hjelp, uavhengig av om de er lovlig eller ulovlig i landet.

Alle skal ha samme rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten og til å få de opplysningene som er nødvendig for å ivareta sin rett til helsehjelp.

Voksne personer som oppholder seg ulovlig i landet har rett til helsehjelp som ikke kan vente. Det vil si dersom pasienten innen kort tid vil få behov for akutt hjelp om han eller hun ikke får helsehjelp.

Papirløse kvinner kan ta abort

Retten til helsehjelp er den samme innen psykisk helsevern som når det gjelder somatiske lidelser. Dessuten har personer som er psykisk ustabile og antas å være farlige, rett til helsehjelp.

Regjeringens nye linje slår fast at barn får tilnærmet rett til det samme helsetilbudet som barn med lovlig opphold.

Kvinner med ulovlig opphold som ønsker abort, får rett til det. Psykisk ustabile personer som kan utgjøre en fare, får rett til psykiatrisk behandling. Andre med ulovlig opphold skal få hjelp som ikke kan vente.

• Les også: Regjeringen gir helsehjelp til papirløse innvandrere

Hvem er de papirløse?

De papirløse er mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlige oppholdspapirer. De har ikke oppholds- eller arbeidstillatelse, og de er ikke medlemmer i folketrygden.

Det er tidligere anslått at to tredeler av dem er personer som har fått avslag på asylsøknaden sin.

I gruppen papirløse kan det også være mennesker med «rot i papirene» som lever på gata og har mistet eller ikke fått informasjon om oppholdstillatelsen sin.

Noen av de papirløse kan ha hatt lovlig opphold, som for eksempel østeuropeere, men har mistet jobben de hadde og dermed også mistet oppholdet.

Blant papirløse finnes også kvinner som er utsatt for menneskehandel.

• Les også: Dette er de papirløse