Utdanningsetaten vil, eller er allerede i gang med, å bygge og utvide til sammen 13 rene ungdomsskoler i Oslo for å gjøre plass til byens voksende ungdomsbefolkning.
Politiet frykter kommunens nye skoleplaner vil føre til mer kriminalitet blant byens ungdom.
Politiet advarer
I dag tilkalles politiet til skoler ved blant annet tyveri, konflikter og mistanke om rus.
Og de opplever flere problemer og mer bråk ved rene ungdomsskoler enn ved barne- og ungdomsskoler, advarer kriminalitetsforebyggende koordinator i Oslo politidistrikt, Bjørn Øvrum.
– Vår erfaring er at vi har mer å gjøre på ungdomsskoler enn på 1.- 10. skoler. Vi blir i tillegg oftere tilkalt, til store skoler enn til små. Prinsipielt tror vi derfor det er bedre å bygge mange små 1.- 10. skoler og ikke noen få store, rene ungdomsskoler.
Men det samsvarer ikke med planene til Utdanningsetaten i Oslo.
Et av forslagene i etatens den nye skolebehovsplanen, er nemlig å flytte ungdomsskoleelever fra barne- og ungdomsskoler for å opprette flere helt egne ungdomsskoler i hovedstaden.
Saken fortsetter under bildet
– Kan være litt kult å bytte skole
Ungdomsskoleelevene ved Bjølsen skole er noen av dem som er foreslått flyttet til en ren ungdomsskole, sammen med elevene fra Sagene skole.
– Det er koselig å ha alle barna her, men jeg tror det hadde vært fint å ha bare de på sin alder også, sier Milla Bjerkestrand, ungdomsskoleelev på Bjølsen skole.
- Les også:
Det er hyggelig å dele skole med de små, men hvis hun kunne velge ville hun valgt å gå på en ren ungdomsskole.
Det er medelevene Inger Beverfjord og Ruben Pettersen enige i.
– Jeg tenker en fordel med det er at alle er nye, så ingen blir sjefen på skolen. Alle eier skolen like mye på en måte, sier Beverfjord.
– Det kan være litt kult å bytte skole og få nye folk, ny skole og nye lærere, sier Pettersen.
– Kan være utfordrende
Rektor ved Bjølsen skole, Arild Lillehagen er ikke negativ til rene ungdomsskoler, men mener at det kan være by på utfordringer.
Saken fortsetter under bildet
– Ved å ha rene ungdomsskoler, med store enheter, kan det bli uoversiktlig og man kan få uheldige utviklinger i forhold til elevmiljøet. Da gjelder det å komme i forkant med forebyggende tiltak.
Hva innebærer det helt konkret?
– Da må man snakke i klasserommet om regler og rammer for hvordan man skal ha det og hvordan man skal være mot hverandre på skolen. Det er viktig å oppnå en enighet der, men ikke minst må lærerne og de voksne på skolen være tydelige rollemodeller i forhold til hvilke standarder og hvilke rammer som skolen skal stå for.
Og politiet har en klar oppfordring til Utdanningsetaten:
– Rådet mitt er at de ikke kun foretar en skolefaglig vurdering og en økonomisk vurdering i forhold til fremtidens skolestruktur, men at man ser det i et samfunnsperspektiv, sier Øvrum.
– Rene ungdomsskoler er ikke årsaken
Assisterende direktør i Utdanningsetaten Kjell Richard Andersen synes de har et godt samarbeid med politiet. Han kjenner også til at politiet har mer å gjøre på enkelte ungdomsskoler.
– Selv om en del av skolene er store ungdomsskoler, så henger problemene mer sammen med den utfordrende elevsammensetningen som disse skolene har enn med størrelsen, sier Andersen.
– Det handler om elever med vanskelig sosial bakgrunn, med dårlig sosialt nettverk og problemer med å tilpasse seg det norske samfunnet generelt. De oppfører seg ikke sånn som de skal hverken i nærmiljøet sitt, sentrum eller på skolene.
Tar politiet på alvor
Likevel tar Utdanningsetaten politiets advarsler på alvor, opplyser Andersen. De følger nøye med på osloskolene, blant annet med spørreundersøkelser for elever og foreldre, og hvordan orden- og oppførselskarakterene er.
– Nå skal vi bidra med et overvåkningsprogram hvor vi ser på elever som går fra 7. til 8. trinn, og fra 10. til videregående. Disse overgangsfasene er politiet veldig opptatt av. Overvåkingsprogrammet handler om se på hvordan vi kan få elevene til å lykkes sammen med andre elever, sier Andersen.
Se faktaboks: Planlagte ungdomsskoler i Oslo