Annen hvert år legges skolebehovsplanen frem, og årets foreslåtte endringer vil merkes i Oslos grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæring.
– Det et nesten overveldende stort behov for flere skoleplasser i Oslo. Vi ser for oss at vi trenger 18 400 elevplasser de neste ti årene. Det haster aller mest med flere plasser på barnetrinnet, sier assisterende direktør i Utdanningsetaten Kjell Richard Andersen.
Det må bygges over 600 nye klasserom og ansettes over 1500 lærere de neste ti årene.
– Barnetrinnet er kanskje den verste hodepinen. Der er behovet allerede akutt.
Hva synes du om Utdanningsetatens forslag? Skriv din kommentar nederst i artikkelen.
Kan legge ned videregående skoler
Flere folk i byen
For å møte behovet ønsker Utdanningsetaten å bygge flere nye skoler og omgjøre skoler fra for eksempel videregående skoler til grunnskoler.
– Befolkningen vokser i indre by. Der finnes det få tomter og muligheter for skoleutvidelse. I tillegg til at flere flytter til hovedstaden, både fra andre land og resten av landet, så blir flere boende i byen selv om barna blir større, sier Andersen.
12 nye grunnskoler kan bli bygget:
- Gamle Løren skole
- FO-bygget på Huseby
- Teglverkstomta på Hasle
- Nydalsområdet
- Skøyenområdet
- Ny Tokerud skole
- Lodalen
- Vollebekk
- Bjørvika
- Sentrum nord
- Byomfattende 8-13 skole i Blindernområdet
- Ensjøområdet
Utdanningsetaten ønsker også å gjøre om fem barne- og ungdomsskoler til kun barneskoler. Det gjelder:
- Høyenhall
- Ila
- Uranienborg
- Sagene
- Bjølsen
Vil gjøre om videregående skoler
Utdanningsetaten vil også omgjøre flere videregående skoler til grunnskoler. Grunnen er at det er viktigere for mindre barn å gå på skole i nærheten av der de bor. Større elever har ikke det samme behovet.
– På grunn av nærskoleprinsippet ønsker vi ikke å busse så små barn rundt, sier Andersen.
De videregående skolene som kan forsvinne er:
- Nordstrand
- Fagerborg
- Berg
- Manglerud
I tillegg er allerede Sofienberg vedtatt endret til ungdomsskole.
Etablerer nye skoleprofiler
Det legges også vekt på at de videregående skolene som må endres eller skal bygges fremover ligger nær sentrum, nær offentlig kommunikasjon, er tilnyttet relevant arbeids- og næringsliv og har samarbeid med høyskoler og universitet.
– Vi har sett på hele videregående skole under ett, og vi har sett at vi kan bruke denne anledningen til å skape nye skoler med en annen profil og som vil få en faglig styrke, sier Andersen.
Sjømannsskolen er for eksempel foreslått som ny videregående skole med internasjonal linje (IB).
Andersen utelukker ikke at folk kan bli opprørt over planene.
– Vi venter et stort engasjement og vi synes det er veldig viktig at folk kommer med innspill til planen. Det kan jo komme opp ting lokalt som ikke vi har kjent til.
Forslaget skal nå ut på høring.
