Hopp til innhold

The Kids Are All Right

– Dette er en dramakomedie om de viktige tingene i livet, og den er så plaprete at det nesten ikke er til å holde ut, mener vår anmelder.

The Kids Are All Right

Utradisjonelle familieforhold i filmen The Kids Are All Right. Vi møter Nic (Annette Bening), Jules (Julianne Moore), Laser (Josh Hutcherson), Joni (Mia Wasikowska) og Paul (Mark Ruffalo)

Foto: Scanbox Entertainment AS

Hver eneste helg har flere av dagsavisene forskjellige helgebilag, der en psykolog eller samlivsekspert svarer på leserbrev. Disse brevspaltene handler om barneoppdragelse, skilsmisse, seksualitet, depresjon og andre ting som angår familien.

Anmelder: Ivar Winther

Å se filmen The Kids Are All Right er som å være fanget inne i en slik brevspalte i to timer. Dette er en dramakomedie om de viktige tingene i livet, og den er så plaprete at det nesten ikke er til å holde ut.

Utradisjonelle familieforhold

Julianne Moore og Annette Bening spiller et lesbisk ektepar som har vært gift i tjue år. De har to barn i tenårene, og disse barna har kommet til verden ved hjelp av anonym sæddonasjon.

Reglene er slik at når barna fyller atten, har de anledning til å søke kontakt med donoren, altså den biologiske faren. Og det gjør de. Denne faren spilles av Mark Ruffalo, han er en bråkjekk restauranteier som kjører motorsykkel, dyrker økologiske grønnsaker i hagen, og har massevis av spennende elskerinner.

De to tenåringene er naturlig nok nysgjerrige på faren sin, og begynner å treffe ham. Først i smug, og senere sammen med begge mødrene sine. Dette utradisjonelle familiemønsteret byr på en rekke forviklinger.

Moraliserende underholdning

Det er uten tvil et interessant tema som tas opp her, og det er mange gode krefter i sving.

Mia Wasikowska, som spiller den eldste datteren, så vi sist i rollen som Alice in Wonderland, og hun vil også være kjent for mange som suicidal pasient i TV-serien In Treatment. Hun har karisma og verdighet.

Det er rart å se så gode skuespillere i en så hjelpeløs film. Den er så tydelig tilfreds med å ta opp et brennbart tema, og holder seg i det samme drøftende og brekende hakket hele tiden. Dette er en film der alle ustanselig snakker om hva de føler. Det er en film som nyter seg selv og sin egen politiske korrekthet i fulle drag, og snakker til publikum som om vi skulle vært idioter alle mann.

Dette er en veldreid, men usannsynlig og dum fortelling, som renner over av moralisme og pekefingre i alle tenkelige retninger. Det er lenge siden jeg har sett en så irriterende film.

Følg NRK Østlandssendingen på twitter og facebook.