Dette kan enten være personer som ikke vil ha hjelp av helsevesenet, eller som helsevesenet ikke klarer å hjelpe.
Første uke for første ombud
Joakim Serpinsky er Norges første personlige ombud for mennesker med psykiske lidelser. Han har hatt mye å gjøre i sin første uke på jobb.
– Det har vært en intensiv og spennende uke. Det er veldig spennende å se hvem som tar kontakt og hvem jeg møter, sier Serpinsky.
1. september får han selskap av en kvinnelig kollega og sammen skal de to bistå personer som ikke vil ha hjelp av hjelpeapparatet, eller som helsevesenet ikke klarer å hjelpe.
Ubyråkratisk
Personer som allerede mottar tjenester, men føler at de ikke samsvarer med sine behov er også en del av målgruppen.
Ombudene skal arbeide på klientenes premisser og opptre uavhengig av offentlige myndigheter.
– Det skal være lett å få tak i personlige ombud. Du skal ikke komme til et kontor og trenge å ha faste tider. Det skal være ubyråkratisk. Vi skal ikke ta hånd om behandling eller ta beslutninger som har med terapi eller rehabilitering å gjøre. Vi skal være helt frittstående, et medmenneske som skal lytte og eventuelt hjelpe til med enkle praktiske ting.
Styrke samlet tilbud
Tilbudet skal ikke konkurrere med det offentlige hjelpeapparatet, målet er at det skal være med på å styrke det samlede tilbudet.
Det er Pårørende i Oslos resursenter for psykisk helse (PIO) som administrerer prosjektet som skal prøves ut i sju måneder.
Tilbudet finansieres med støtte fra Oslo kommune og bydel Sagene. Sagene er dermed et prioritert området for prosjektet, men PIO forteller at også flere i hovedstaden kan få nytte av tilbudet.
– Stort behov for ny måte å jobbe på
PIO-senteret hadde per september 2009 dokumentert 85 individuelle saker med psykisk syke mennesker som ikke var til behandling eller hadde behandling og oppfølging som ikke var tilpasset brukerens behov.
Poenget er at de som benytter seg av det selv skal definere sine behov for hjelp.
– Det er basert på de erfaringene vi har gjort oss i foreningen og ved oppstart av pårørendesenteret. Det er mange der ute som ikke får hjelp eller ikke får riktig hjelp. Vi har sett at det er et stort behov for en ny måte å jobbe på, sier prosjektleder Ellen Eriksen ved PIO.
På grasrotnivå i motsetning til Sverige
I Sverige har 250 av 290 kommuner personlige ombud, og i følge PIO er erfaringene herfra gode, også samfunnsøkonomisk sett.
I en rapport fra den svenske Socialstyrelsen kommer det fram at ordningen kan spare samfunnet for 660 000 kroner per klient i en femårsperiode, blant annet på at flere kommer ut i jobb og at færre blir tvangsinnlagt.
I Sverige har ordningen vært styrt av helsemyndighetene fra starten av, mens Norge begynner på grasrotnivå.
Likevel håper PIO at de kan nå ut til mange etter hvert.
– I Sverige regner de et ombud per 30 000 innbygger, i Oslo vil det tilsvare omtrent 1,5 ombud per bydel. Storbyene er mer belastet, men vi håper dette skal bli en ordning for hele Norge, sier Eriksen.
Skal komme i posisjon
Landsforeningen We Shall Overcome, en støtteforening for mennesker i psykiatrien, sitter i referansegruppen for prosjektet og synes det hele er en svært god idé.
– Personlig ombud handler om at brukeren skal komme i posisjon i forhold til hjelpeapparatet. I hjelpeapparatet handler det ofte om hvordan hjelpeapparatet skal komme i posisjon i forhold til brukeren, sier leder Mette Ellingsdalen.
Hun forteller at denne tankegangen er i tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Ingen dobbel agenda
Selv om alle som i dag har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjeneseter har rett til å få utarbeidet en individuell plan for å beskrive sine behov representerer likevel et personlig ombud noe nytt, mener Ellingsdalen.
– Mange mener at man jobber for brukeren og som nok også ønsker å gjøre det, men som også jobber for hjelpeapparatet. Man har på en måte en dobbel agenda. Et personlig ombud skal ikke ha en annen agenda enn å støtte brukeren.
Les fra Oslo og Akershus. Du kan også følge NRK Østlandssendingen på .
