Å leve med alzheimer

- Når du blir spurt 17 ganger om hvilken dag det er i dag, er det klart du blir irritert. Men det er før du forstår at den som spør er sjuk, sier Monna Tandberg.

- Jeg har begynt å snakke om dette fordi det er så vanskelig, sier Tandberg til programleder Kristina Ekelund i Østlandssendingen.

I Norge er det 26.000 som er rammet av alzheimer. 250.000 pårørende er berørt. Fredag er verdens Alzheimers-dag og Monna Tandberg har besøkt Østlandssendingen for å fortelle om hvordan det føles å leve med en som har sykdommen.

Samboer fikk alzheimer

Monna Tandbergs samboer, Lars Andreas Larsen, fikk sykdommen for et par år siden. I Lang lunsj forteller hun om sine følelser rundt dette, sykdomsforløpet og hvordan det er å leve med en som har alzheimer

Ikke flaut

Sykdommen er forbundet med både skam og usikkerhet, sinne og forvirring. Monna Tandberg mener det er veldig viktig at det ikke er fyllt av skam å blir rammet av alzheimer, at det ikke er flaut å snakke om det.

Les også: Unge får alzheimer

- Man må betrakte alzheimer som en sykdom på linje med, for eksempel, kreft. Det er ikke mange år siden det også var tabu å snakke om kreft.

Bare spør

Hun forteller at folk viker tilbake og vet ikke hvordan de skal behandle verken den syke eller de pårørende, som blir rammet av alzheimer.

- Det er noe med ordet alzheimer som er skremmende for veldig mange. Folk vet ikke hvordan de skal forholde seg og mange trekker seg derfor unna. Det er jo bare å spørre, sier skuespilleren.

Blander dag og natt

Det er veldig individuelt hvordan sykdommen arter seg. Noen forklarer det med at man mister seg selv. Ting, situasjoner, minner og referansepunkter blir borte.

- Småting som gjør at man husker en felles opplevelse er plutselig vekk. Mange rammede blander dag og natt og har vanskelig for å identifisere folk, sier Tandberg og forteller at da diagnosen kom var det en lettelse.

- Det hadde skjedd så mange uforståelige ting, som jeg først da forsto, sier hun.

Sorgprosess

I Lang lunsj forteller hun om prosessen hun har vært og fremdeles går gjennom.

- Det er en sorgprosess. Det er plutselig et nytt menneske jeg må forholde meg til, som jeg er veldig gla i, men som er annerledes. Du får et nytt barn, på en måte.