Liv Ullmann om Liv
Ullmann tenker ofte på seg selv som to personerer. - Liv Ullmann er ikke sjenert, men Liv som kanskje går litt bak der er mer sjenert.
Publisert 11.11.2005 10:54. Oppdatert 11.11.2005 11:09.
- Skriv ut
- Jeg har aldri vært sjenert foran kamera, eller på en scene, det er bare når jeg går ut av utgangsdøra der hjemme. Helt til jeg var 30 år så rødmet jeg bare for at folk snakket til meg, smiler Ullmann.
Liv Ullmann drikker ikke alkohol. Foto: Sara Johannesen, ScanpixHun er lunsjgjest i Østlandssendingen.
Alderen har hjulpet noe på sjenansen, mener Ullmann.
- Og ofte så er dette med at du rødmer og er sjenert også uhyre selvopptatthet, ler hun.
Alkoholrykter
Liv Ulmann har tidligere skrevet to bøker og jobbet så smått med sin tredje, da Ketil Bjørnstad tok kontakt og ønsket å skrive en bok.
- Når denne boken skulle lages var det viktig for meg å være åpen.
Boken "Livslinjer" har fått sine presseoppslag. Liv Ullmann er ikke like imponert over alle. Blant annet ble det slått opp i en avis at hun hadde sluttet å drikke for noen år siden.
- For det første ville det vært mye større sensasjon at jeg drakk alkohol - at jeg satt her og var litt småfull!
Dessuten lar hun altså være å røyke og drikke av hensyn til helsen.
Ketil spør så mye om menn, mener Liv Ullmann. Foto: Heiko Junge, ScanpixMye om menn
Det skal ikke være en skam å være åpenhjertig, synes Ullmann.
- Men Ketil spør så mye om menn, og jeg vil ikke snakke om det i det hele tatt.
Mannen som trolig har hatt den mest omfattende rollen i Ullmanns liv er Ingmar Bergmann.
Hun husker etter premieren filmen "En pasjon" i Sverige. Morgenen etter skulle Bergmann kjøre henne til flyet, og de stoppet for å kjøpe aviser på veien for å lese kritikkene.
- Han kjørte og jeg skulle lese. Og det var en sånn grusom kritikk! Alt var grusomt! Og så tenkte jeg at jeg kan jo ikke gjøre dette mot ham!
Beskyttet Bergmann
Ullmann begynte i stedet å lese høyt, men diktet kritikken om og forandret de negative adjektivene til positive.
Og så skjedde det forferdelige; han stoppet bilen og begynte å gråte, fordi han hadde vært så redd for kritikkene.
- Og da først forstod jeg hva jeg hadde gjort! Jeg gikk på flyet og avisene lå igjen i bilen. Og jeg spurte ham faktisk forleden på telefonen - si meg hva tenkte du den gangen? Og så svarte han "Ja, jag tänkte vel det at du elskade mig"











