Blitz må ut i brakker

Blitz-huset skal rehabiliteres. Og mens huset pusses opp, er blitzerne pent nødt til å flytte ut i brakker.

Siri Storstein Hytten

Publisert 29.05.2007 06:30.

Skriv ut
Del/tips

Denne uken godkjente Oslo bystyre Entra Eiendoms planer om et sju etasjers kontorbygg på Blitz-husets nabotomt i Pilestredet. Entra skal bruke inntektene fra denne utbyggingen til å pusse opp Blitz-huset og barndomshjemmet til kunstneren Edvard Munch.

Mens huset pusses opp, blir midlertidige brakker på en parkeringsplass i Pilestredet blitzernes tilholdssted.

God dialog

- Der skal det være nødvendige kontorfasciliteter for RadiOrakel og også et møterom for Blitz, sier konstituert administrerende direktør Torodd Bøystad i Entra.

Han er ikke bekymret for at blitzerne skal motsette seg flyttingen.

- Vi har hatt en særdeles god dialog med Blitz-miljøet, så jeg føler meg trygg på at det går bra, sier Bøystad.

Bevaringsvedtak

Etter mange år med usikkerhet knyttet til om Pilestredet 30 a-c skulle rives eller ikke, fattet Oslo bystyre i 2000 vedtak om at bygningene skulle bevares.

I fjor ble det enstemmig vedtatt at kommunen skulle fortsatte å eie Blitz-gården i Pilestredet 30b, men selge nabogårdene til Entra Eiendom. I avtalen med Oslo kommune forplikter Entra seg til å pusse opp de forfalne bygårdene i Pilestredet 30, mest kjent som Blitz-huset og Edvard Munchs barndomshjem.

Slik blir det i Pilestredet 28.

Tegning: Sjur Moe/arch uno as

Sju etasjer

Utgiftene skal Entra dekke ved å bygge en sju etasjer høy kontorblokk på den ubebygde hjørnetomta mot St. Olavs gate. Byantikvaren gikk imot en så høy bygning, men i går sa altså bystyret ja til Entra Eiendoms planer.

Men om blitzerne får flytte inn i de nyoppussede lokalene igjen, er usikkert. Byrådsleder Erling Lae varslet etter demonstrasjonen i forbindelse med NATO-møtet i vår, at han nå vil gå en ny runde med gruppelederne i bystyret om hva som skal skje med Blitz-huset etter den planlagte oppussingen.

Fakta om Blitz-huset

9. oktober 1981: Ungdomsgruppa mot bøteterror (Ung mob) okkuperer Skippergata 6/8 i Oslo.
Januar/februar 1982: Kommunen inngår en avtale med ungdommene.
1. mai 1982: Pilestredet 30c inntas av to hovedfraksjoner: pønkere og friker. Blitz-kafe åpnes.
1985: Riving foreslås i byrådet for første gang. De ulike miljøene blir sammensveiset, og Blitz står sterkere.
September 1986: Demonstrasjon mot den britiske
statsministeren, Margaret Thatcher, med bakgrunn i Storbritannias handel med apartheidregimet i Sør-Afrika
17. desember 1986: Blitzerne tar seg inn på Rådhuset og spiser julebordsmaten til formannskapet i protest mot at bevilgningene
til Blitz kuttes med 400.000 kroner.
1987: Stein Lillevolden blir dømt til fengsel etter den såkalte oppviglerparagrafen, 140.
1988: Blitzere bruker rambukk for å komme seg inn på Rådhuset under dronning Margrethes besøk i Oslo.
Slutten av 1980-tallet: Konflikten med de nynazistiske bevegelsene tilspisser seg i stadig mer voldelige konfrontasjoner.
* 1989: Byrådet vedtar riving av Blitz.
1990 og 1994: Nynazister bomber Blitz-huset.
1995: Blitz og kommunen inngår leieavtale mot at huset holdes rusfritt og pusses opp innvendig.
2000: Nytt rivningsforslag avvises.
Oktober 2002: Oslo byråd legger huset ut for salg, men lover at Blitz skal bestå. Etter voldelige demonstrasjoner ved
Rådhuset sliter Byrådet med å finne en kjøper.
2005: Kommunen og statlige Entra Eiendom inngår en avtale som innebærer at blitzerne får bli i huset.
18. desember 2006: Blitzere i Oslo demonstrerer ved den danske ambassaden i støtte for Ungdomshuset i København.
26. april 2007: Blitz' markering mot NATO utvikler seg til nye sammenstøt med politiet, arrestasjoner og ransaking av Blitz-huset.
Kilder: Ute av kontroll historien om Blitz, Blitz.no og NTBs arkiv.