Fikk alt de trengte til sitt nye hjem i løpet av ett døgn

– Det føles veldig rart å være i fokus for så mye hjelp. Det føles urealistisk.

Norsk-islandske Hagbardur Valsson ser to brune sofaer som bæres inn i det kommunale, røde huset i Brennalia i Nittedal. Rett bak følger to islandske menn med en gammeldags, gul barneseng mellom seg, mens en annen islending nærmest må gå i kø for å kunne bære inn en stor pappeske. Han plasserer den på gulvet i stua, ved siden av de andre pappeskene merket «DVD»,«foto» og «Rosa»

Møblene kommer fra folk i hele landet som har lest en annonse om familien Valsson på finn.no. Over 4000 mennesker har klikket seg inn på annonsen etter at den ble lagt ut tirsdag formiddag, og nesten 300 har skrevet eller ringt for å tilby familien alt fra møbler og klær, til gavekort og kaker.

– Historien vår har vel vekket følelser hos folk. Jeg er veldig takknemlig for alt dette.

Hagbardur stresser fra rom til rom, ut i flyttebilene og tilbake, mens han på islandsk forsøker å svare på alle spørsmålene fra flyttehjelperne. Forrige fredag fikk han vite at kommunen hadde et hus til ham og familien. Lørdag denne uken etter er han i gang med å flytte inn.

Mistet kona etter keisersnitt

Det var familievennen Elisabeth Waal Presthagen som la ut annonsen om familien. Hun var venninne med Gudrun, kona til Hagbardur. Ved sommertider i fjor ventet Gudrun og Hagbardur sitt fjerde barn.

Familien gledet seg, og søsknene Rakel Maria (13), Robert Holm (11) og Regina Ros så frem til å få en ny lillesøster.

Men 12. juni, to måneder før termin, sluttet hjertet til Gudrun å slå. Hagbardur ringte etter ambulansen. Kort tid etterpå utførte ambulansepersonellet et akutt keisersnitt på Gudrun hjemme på stuegulvet til familien.

• LES: Mor døde- babyen overlevde

Ingen regnet med at babyen ville overleve. Akuttoperasjonen ble først og fremst gjennomført for å redde mor. Sånn gikk det ikke. Ambulansepersonellet fikk startet hjertet til den lille jenta, som mirakuløst klarte å puste av seg selv. Men Gudrun overlevde ikke natten.

Det siste året har familien derfor brukt det meste av tiden sin til å ta vare på Rosa på et og et halvt år, som er sterkt funksjonshemmet med cerebral parese.

– En tenker jo alltid at ting som dette ikke skjer med oss. Men det gjorde det. Vi var en veldig lykkelig familie. Gudrun og jeg skulle bli gamle sammen, sier Hagbardur.

Fikk alt de trengte på et døgn

Med fire barn, og ett av dem sterkt pleietrengende, har ikke Hagbardur mulighet til å jobbe. Da kommunen plutselig tilbød familien å flytte fra den trange loftsleiligheten til et hus med fire soverom, hadde han verken nok møbler, eller penger til å skaffe seg noen.

– Det må bare løse seg, tenkte jeg. Selv om vi må drikke vann til steika på julaften eller ungene ikke får julegaver, så har vi i hvert fall flyttet til et nytt hus.

Løsningen var Elisabeth Waal Presthagen. For bare ett døgn etter at hun la ut annonsen med overskriften Finnes det giverglede der ut i disse juletider?, hadde Hagbardur og barna fått alt de trengte og mer til.

– Responsen har vært helt overveldende. Folk har ringt og sendt meldinger, noen har ville gi bort møbler, mens andre har sendt gavekort fra Ikea. Noen har sendt blomster og andre har spurt om de kan bidra på en eller annen måte, sier Presthagen ivrig.

Til slutt manglet familien bare en vaskemaskin, men det tok ikke lang tid før også den var på plass.

– Det er veldig rørende. Vi har lest alle meldingene som har kommet inn og alle har vært veldig opptatt av at de ville gi noe, sier hun.

– Det finnes godhet i alle

Det begynner å fylle seg opp i den nye stuen til Hagbardur Valsson. Både familie og venner har på kort varsel stilt opp for å hjelpe til med flyttingen. Ingen har blitt spurt om å hjelpe til, de har alle tilbudt seg å bidra.

Kort tid etter at den første bilen er tømt for møbler, ruller det en ny bil inn foran inngangen. Bilen har vært hos noen i Ås for å hente en rød sofa til Rakel Marias (13) rom, innom Ski for å hente noe annet, og på veien tilbake stoppet bilen i Oslo for å plukke opp flere møbler – alt gitt til familien Valsson.

– Jeg skjønte jo i fjor, etter at Gudrun døde, at det er mange som vil hjelpe til. Det er veldig godt for oss å motta all denne hjelpen, og det er viktig for meg å vise at jeg setter pris på det.

– Men helt ærlig, så er jeg ikke overrasket over all hjelpen. Det finnes godhet i alle, legger han til.

– Hva tror du Gudrun ville tenkt om alle dette?

– Jeg tenker veldig i hennes ånd. Jeg sier jo fortsatt «vi» og «oss». Og vi var veldig enige, både om verdier og om hvordan vi skulle oppdra barna våre. Så jeg tror hun hadde tatt mange av de samme valgene dersom det var hun som var her i stedet for meg. Men hun hadde nok ikke likt all denne oppmerksomheten så godt, sier han med et smil.

Jula er vanskelig uten Gudrun

Hagbardur tror likevel Gudrun ville ha vært flinkere til å be om hjelp. Hun ville ha spurt kommunen om hjelp til et nytt hus mye tidligere enn han gjorde, tror han.

– Er det her den familien fra annonsen bor? Med de fire barna?

En mørkhåret dame titter inn den åpne døren og forklarer at hun har møbler og klær i bilen, som hun har avtalt med noen at hun kunne levere i løpet av lørdagen. Mannen hennes kommer bærende på et mørkebrunt spisebord. Like bak følger Hagbardur med to esker fulle av leker.

– Dersom det er noe du ikke vil ha, så får du bare gi det bort på finn, sier damen til Hagbardur. Hun setter fra seg to bager med klær i gangen.

Hagbardur har fire dager på seg til å pakke ut klærne og komme i orden før han og barna skal feire jul i det nye huset. Det er andre gangen barna må feire jul uten mammaen sin.

– Det er noe dritt å feire jul uten Gudrun. Men jula er jo som alle andre dager sånn sett, for hver eneste dag uten Gudrun er vanskelig, for hele familien.

Derfor er det ekstra godt for Hagbardur at han nå har fått familien inn i et nytt stort hus, der sønnen hans for første gang har sitt helt eget rom. Ikke minst når rommet er utstyrt med Playstation 3, som familien har fått av en i lokalmiljøet.

– Det som hjelper meg mest er å forsøke å lære noe av alt dette, som ved å finne løsninger som får hverdagen til å gå rundt. Men det viktigste er hele tiden å sørge for at barna mine har det bra.