Hopp til innhold

– Har ikke klart å bedre Oslo-romenes levekår

Handlingsplanen som skulle bedre norske romers levekår i Oslo, har ikke fungert, viser en evaluering. I løpet av fire år har minst 17 millioner kroner blitt brukt på tiltak som ikke har bedret situasjonen.

Voksenopplæringsprosjektet, lysere

VOKSENOPPLÆRING: Leonardo Lansen og Abraham Lakatos er blant dem som har fått hjelp til å lære å skrive og lese bedre. Arkivfoto.

Foto: Øzgur Tufan / NRK

Guri Tyldum

Fafo-forsker Guri Tyldum

Foto: Fafo

– Det er lite som tyder på at man har klart å bedre levekårene og redusere diskriminering mot romene i Oslo, sier Fafo-forsker Guri Tyldum.

For i 2009 lanserte Arbeids- inkluderingsdepartementet en handlingsplan for å bedre levevilkårene og diskrimineringen av romer i Oslo. Bakgrunnen var flere medieoppslag om voldsepisoder der personer med rombakgrunn var involvert.

Ti konkrete tiltak ble listet opp for å gi de med rombakgrunn bedre forståelse av det norske systemet. I Oslo skulle det blant annet utvikles et voksenopplæringsprosjekt og det ble satt som mål å få flere rombarn inn i barnehagene.

Siden planene ble lansert er det brukt minst 17 millioner kroner på å sette dem ut i live. Nå viser en fersk rapport at handlingsplanen ikke har fungert.

Dårlig kunnskap om romene

Tilbudet om voksenopplæring for unge romer har vist seg å være vanskelig. For i romers kultur er det tradisjon å reise rundt. Samtidig har barna rett til å gå på skolen og få en utdanning.

– Dette er to rettigheter som står i konflikt med hverandre som man ikke har klart å bestemme helt hvordan man skal løse. Det som skjer i praksis er at det blir opp til den enkelte rektor, sier Tyldum.

Rapporten slår fast at man ikke har oppnådd mindre diskriminering og bedre levevilkår for romer. Forskerne mener det skyldes lite kunnskap om gruppen.

Da handlingsplanen skulle lages ble 40 romer intervjuet. Forskerne mener at disse ikke ble hørt.

– De møtte godt forberedt og hadde gode innspill til arbeidet med handlingsplanen. Vi ser at få av innspillene ble lyttet til og tatt til etterretning, forteller Fafo-forskeren.

– Flere barn knekt lesekoden

Bildet er likevel ikke helsvart. Oslo har lyktes med å sette inn to såkalte «romloser». Det er personer som har hjulpet romfamilier med å få barna på skolen og med å gjøre barna lese- og skrivedyktige.

– Flere barn har knekt lesekoden og man har redusert fraværet betraktelig på de skolene og i de familiene man har jobbet, sier Tyldum.

For å styrke romkulturen videre er det nå foreslått å lage et eget kulturhus for romene.

Det skal både fungere som et forsamlingshus og som en plass der romene og storsamfunnet kan møtes.