Hopp til innhold

Halshugging med sverd var den fineste måten å dø på

Men å treffe riktig med sverdet var en teknisk vanskelig oppgave for bøddelen, ifølge ny bok om henrettelser i Norge på 1700-tallet.

Sverd

TILHØRTE AUGUST ANTON LÆDEL: Da faren til skarpretter Franz Gottschalk Lædel, August Anton Lædel, døde i 1748, ble dette sverdet, og to økser, registret i boet. Lædel hadde fire arvinger.

Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum

22. juni 1772 halshugges Anne Maria Stensrud i Drammen med sverd. Hun fikk dødsstraff etter å ha druknet sin seks uker gamle baby i Padderudtjernet i Lier.

I sin nye bok "Mørkets Gjerninger" skriver Torgrim Sørnes at dette trolig skjedde ved hjelp av sverd, fordi bøddelen Lædel fikk 10 daler for jobben.

Torgrim Sørnes

FORFATTEREN: Torgreim Sørnes har skrevet tre bøker om henrettelser i Norge.

Foto: Nina Fredriksen / NRK

– For forbryteren var dette den fineste måten å dø på, forteller forfatteren.

Men for bøddel Lædel betydde det en vanskelig jobb. Anna Maria måtte knele på skafottet, med overkroppen og halsen vertikalt rett opp. Lædel sto bak henne og hugget hodet av med en horisontal bue. Det var teknisk svært krevende for bøddelen. Og av og til gikk det galt…

I 1792 ble metoden avskaffet i Norge.

Bødler i familie

Franz Gottschalk Lædel var fra Christiania og landets mest erfarne skarpretter. Da han halshugget Anna Maria var han 42 år, og hadde vært skarpretter siden han var 19 år gammel.

En skarpretter brukte øks eller sverd som arbeidsredskap da han henrettet, mens en bøddel også utførte andre henrettelser.

Faren til Lædel hadde vært bøddel, og moren hans var datter av en skarpretter fra København. Det var vanlig at disse yrkene gikk i arv.

Det var et yrke som virket frastøtende på andre, og det gjorde det ikke så lett å finne ektefelle. Også kona til Franz Gottschalk Lædel var datter av en skarpretter. Dette førte det til at mange bødler ofte var i familie.

Forfatter Sørnes forteller også at om en skarpretter tok i et eple på markedet, måtte han kjøpe det. De vekket mye avsky hos folk.

Ville bli henrettet

Den siste kvinnen som mistet hodet sitt på Galgeberg i Oslo var Margrethe Johannesdatter Tandberg. Men hun ble ikke henrettet der.

Hun døde etter lang tid på tukthus, men hodet hennes ble skilt fra kroppen på Galgeberg i 1782. Margrethe drepte en liten gutt i Spenningsby i Nittedal. Hun brukte en kniv og skar over strupen hans men moren til barnet var ute og sanka korn.

Hun ble ført til lensmannen, hvor hun forklarte at hun drepte gutten fordi hun selv ville bli halshugget.

– Hun var rett og slett suicidal, forteller Torgrim Sørnes.

Som straff ble hun dømt til evig opphold i tukthus. Hvert år ble hun tatt med til Nittedal, bundet til en stake og piska med 27 slag av 9 ris. Hun døde ikke før i 1782, og da av naturlige årsaker. Da ble hun fraktet til Galgeberg, og hodet skilt fra kroppen.

Hånden som hadde knivdrept det lille barnet, ble satt på stake. Hun var den siste kvinnen som havnet på Galgeberg.

Tilfeldige benådninger

Sørnes beskriver i sin bok også en del benådninger, men legger vekt på at det var temmelig tilfeldig hvem som ble benådet og hvem som ble henrettet. Årsaken til dette var Kristian VII.

– Han var jo splitter pine gal, sier Sørnes. Noen ganger var det også avgjørende hva rådgiverne hans sa og hvem som gikk god for vedkommende.

Dette er forfatternes tredje bok om henrettelser i Norge, og manuset til fjerde bok er allerede klart.