Hopp til innhold

Frykter flere vil lukke øynene for mobbing

Foreningen Mobbing i skolen mener skolene for ofte lukker øynene for mobbing. De frykter Fylkesmannen nå bidrar til å gjøre det enda vanskeligere for skoleansatte fra å ta grep mot mobbing. Bakgrunnen er en hendelse ved Ryenberget skole i Oslo.

Irma Rustad

– FOR DÅRLIG: Irma Rustad som er generalsekretær i Foreningen Mobbing i skolen mener at Fylkesmannen altfor ofte står passiv på sidelinjen i mobbesaker.

Foto: Grethe Kielland Jenssen / NRK

Foreningen reagerer etter en hendelse der to elever ved Ryenberget skole ble bortvist fra klassen i alle friminutt, fordi skolen mente de plaget andre elever.

Skolen fattet et mobbevedtak i mai i år, der elevene i fire uker skulle isoleres i et eget klasserom i alle frikvarter under tilsyn av ansatte ved skolen.

Foreldrene til en av elevene klaget mobbepraksisen inn til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og ga uttrykk for at det hadde vært svært belastende for deres barn å bli isolert fra klassekamerater i alle friminutt over flere uker.

– Oftere blir for lite gjort

Foreldrene fikk støtte fra Fylkesmannen som mener skolen ikke har lov til å isolere elever som mobber i friminuttene, og at eleven aldri burde ha vært isolert fra andre. Skolen måtte slutte med praksisen.

Irma Rustad, generalsekretær i Foreningen Mobbing i skolen kan ikke huske å ha sett at en skole og rektor som reagerer mot mobbing får tilsyn fra Fylkesmannen, og kritikk for det de har gjort.

Hun frykter at reaksjonen fra Fylkesmannen overfor Ryenberget skole kan føre til at flere vil kvie seg for å virkelig ta tak for å hindre mobbing.

– Det er trist, fordi det virkelig store problemet i mobbearbeidet er at skolen velger å lukke øynene. Dette viser også hvor sterke motkrefter skolene kan møte når de setter grenser for barn som plager andre. Det er skummelt hvis så skarp kritikk av en skole som tross alt har tatt tak, gjør at flere skoleansatte og rektorer kvier seg, sier Rustad.

– Fylkesmannen passiv på sidelinja

Rustads erfaring er at for lite blir gjort, selv om de foresatte tar kontakt med Fylkesmannen, klager og til og med når klagen ender med tilsyn og kritikk.

– Vi mener at Fylkesmannens tilsynsrolle og kritikk, er for svak til å løse mobbeproblemer, sier hun.

– Vi savner ofte en sterk, klar og modig reaksjon når det gjelder elever som blir mobbet. Jeg håper det ikke er lettere å være skarp når en rektor har gjort litt for mye, i motsetning til den unnfallenheten vi ser når barn lider. Dessverre står Fylkesmannen altfor ofte passiv på sidelinjen, sier Rustad.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus fikk i 2014 inn 14 saker fra elever og foreldre som klaget på elevens psykososiale miljø. I de aller fleste sakene fikk klager medhold.

– Jeg skjønner at foreldre og elever som blir utsatt for dette gjerne skulle hatt noen som rykket ut, men vi er en del av det statlige byråkratiet. Vi har ingen hjemmel for å rykke ut selv om det er akutt, sier Grethe Hovde Parr, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Ingen sanksjonsmuligheter

Grethe Hovde Parr

INGEN STRAFF: Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen, Grethe Hovde Parr sier at de i dag står uten sanksjonsmuligheter overfor skoler og kommuner som ikke håndterer mobbesaker godt nok.

Foto: Hanna Seferowicz / NRK

Fylkesmannen sier de i slike saker sjekker hva skolen har gjort for å få slutt på mobbingen, og gir tilbakemelding om hvorvidt det var godt nok eller ikke.

– Dette får dessverre ikke umiddelbare konsekvenser. Vår rolle er å behandle klagen, og da må vi ha alle opplysninger på bordet, noe som kan ta tid, selv om sakene prioriteres foran andre klagesaker, sier Parr.

Hun viser samtidig til Djupedal-utvalget som er i ferd med å vurdere om tiltakene som settes inn i mobbesaker er riktige, og om man eventuelt skal ha sanksjonsmuligheter overfor kommunen eller skolen. Utvalget kommer med sin innstilling i april neste år.

– I dag kan vi bare si om det de har gjort er godt nok eller ikke, og eventuelt pålegge dem å fatte nytt vedtak for at eleven skal få oppfylt retten til et godt psykososialt miljø.

Savner du sanksjonsmulighet i dag?

– Det vil jeg ikke uttale meg om. Det må være opp til politikerne og Stortinget å bestemme, sier Parr.

– Liker intensjonen bak å ta mobberne vekk

Rustad i foreningen Mobbing i skolen er enig med Fylkesmannen i at å ta elevene ut av friminuttene i fire uker er for mye, men synes samtidig at å gjøre det én dag, er altfor lite.

Hun har likevel sansen for intensjonen bak vedtaket på skolen om å ta de som mobber ut av friminuttene med de andre barna.

– Hvis skolen tar barn ut av elevgruppen og markerer at «dette aksepterer vi ikke», gjør det noe med maktstrukturene, sier Rustad.

Foreldrene til en av elevene som ble isolert forteller til NRK at barnet deres reagerte kraftig på ukene uten kontakt med andre elever i friminuttene. De flyttet til slutt gutten over til en annen skole.

Ryenberget skole

ULOVLIG: På Ryenberget skole ble to elever holdt inne i alle friminutt på grunn av mobbing. Fylkesmannen mener skolens mobbevedtak var ulovlig.

Foto: Hanna Seferowicz / NRK