Hopp til innhold

– Oslos narkomane er alvorlig underernært

Mange av Oslos narkomane kan gå flere dager uten mat. Mat med mye sukker og lite næringsstoffer er også et gjennomgående problem for mange narkomane, viser en ny doktorgradsavhandling.

Heroin-ister har er et sug etter søte ting.

GLAD I SUKKER: Erlik Oslo-selger Morten Passerud (41) har fem skjeer med sukker i kaffen sin. – Jeg er veldig glad i sukker ja.

41 år gamle Morten Passerud står på Majorstua med en bunke med magasinet Erlik Oslo under armen. Snart er det tid for lunsj. Han er ikke spesielt opptatt av å spise sunt, og spiser stort sett det han har lyst på.

– Jeg liker veldig godt sushi, og spiser det flere ganger i uken, forteller Passerud til NRK.

Morten Passerud

SPISER DET HAN VIL: Erlik Oslo-selger Morten Passerud spiser det han har lyst på. Noe av det beste han vet er sushi.

Foto: NRK

Men han vet om mange som spiser langt dårligere enn ham.

– Særlig mange av dem som bor på gata er veldig dårlig på å få i seg riktig mat, sier 41-åringen.

Og det har Morten Passerud helt rett i. Dårlig helse hos rusmiddelavhengige begrunnes ofte med selve stoffmisbruket. Kostholdet får derimot mindre oppmerksomhet.

– Hvis vi hadde levd på den kosten som mange gatenarkomane i Oslo gjør, hadde vi også blitt alvorlig syke, sier Mone Eli Sæland, klinisk ernæringsfysiolog ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

I flere år har Sæland og hennes medarbeidere forsket på kosthold og ernæring blant 195 tunge narkomane i hovedstaden. Stoffvaner, kronsik og akutte infeksjoner, tilgang til mat og kostvaner er blitt undersøkt.

I tillegg er det tatt blodprøver og måling av høyde, vekt og overarmsomkrets blant gatenarkomane.

I resultatene som nylig ble presentert, kommer det frem at flere år med lite og feil mat, kombinert med rusmisbruk, gir utmattelse og stor fare for betennelser og infeksjoner.

– De som bruker mer og flere rusmidler har vanligvis også dårligst kosthold. De er sykere, og har mer infeksjoner, både kroniske og akutte, sier Sæland til NRK.

Mangler livsnødvendige næringsstoffer

Forskerne fant at nesten ingen av deltakerne i undersøkelsen oppnådde anbefalt inntak av de viktigste næringsstoffene. Så mye som over 70 prosent har lavere inntak av ulike vitaminer (se faktaboks).

64 prosent av de spurte oppga at de kunne spist mer hvis de hadde lettere tilgang på mat. I tillegg anslår Sæland at så mye som mellom fem og ti prosent til enhver tid ikke har spist noe mat de siste 24 timene.

– Smerter, infeksjoner, uro og nedstemthet er utbredt blant narkomane. Dette forverres hvis ernæringsstatusen blir dårligere. Dette fører også til nedsatt matlyst og økt behov for energi og næringsstoffer, sier Sæland.

Hun mener at ernæring også spiller en rolle med tanke på å tåle de påkjenningene livet som rusmisbruker medfører.

– Rusmisbruk kan sammenlignes med en form for ekstremsport. Et godt kosthold kan være livsviktig for å takle disse påkjenningene.

Ved rusmisbruk blir mange kroppslige funksjoner kraftig nedsatt, blant annet kroppens evne til å ta til seg og ta opp næring.

– Derfor er det nærliggende å tenke at disse menneskene står i fare for å dø av underernæring og utmattelse. Når narkomane blir syke, øker de gjerne dosen med stoff. Til slutt blir de så svekket at de ikke engang klarer å skaffe det dopet de trenger, sier Sæland.

Artikkelen fortsetter under bildet

Mone Eli Sæland

BEKYMRET: Når narkomane blir syke, øker de gjerne dosen med stoff. Til slutt blir de så svekket at de ikke engang klarer å skaffe det dopet de trenger, sier klinisk ernæringsfysiolog Mone Eli Sæland.

Foto: Universitetet i Oslo/Det medisinske fakultet

Mange kjøper maten selv

Av de 195 som lot seg undersøke, kjøpte halvparten maten sin selv.

Undersøkelsen viste videre at maten de kjøpte selv, var dårligere rent ernæringsmessig enn den de ble tilbudt av veldedige organisasjoner.

– 50 prosent opplyser at de kjøper maten sin selv. Og som regel kjøper de rask mat, med mye sukker og lite næringsstoffer, sier Sæland.

Sukkerholdig brus var den matvaren som de gatenarkomane brukte mest. Gjennomsnittlig nesten sju desiliter per dag for de 195 som deltok i undersøkelsen.

Sæland forklarer matvanene med tilgjengelighet.

– De velger den maten som er lett å få tak i. De som går på herioin foretrekker i tillegg søte smaker. At man i tillegg er tørr i munn og har dårlige tenner, gjør brus veldig enkelt å få ned.

Etterlyser døgntilbud

De organiserte mattilbudene holder åpent på dagtid, og mange får ikke benyttet seg av dem fordi de har det for travelt eller sover.

På Kirkens Bymisjons kafé Møtestedet i Oslo sentrum serverte de over 21 000 varme middager i fjor. De skulle gjerne servert flere.

– Vi skulle gjerne hatt åpent hele døgnet, men det er et ressursspørsmål, sier virksomhetsleder Kari Gran til NRK.

Sæland berømmer Frelsesarmeen, Bymisjonen og Blå Kors for sitt arbeid rettet mot rusmisbrukere i Oslo.

– Flere opplyser at de spiser på natten. Dermed spiser eller drikker de kioskmat, som er det eneste som er tilgjengelig på nattetid.

– Jeg etterlyser likevel døgntiltak slik at disse menneskene sikres tilgang til sunn, god og nok mat når de har lyst og tid til å spise, avslutter Sæland.