– Det var en hard tid på Breidablikk og Fagerholt barnehjem, slår Bjørn Johan Lutro (82) fast.
Det er mange år siden han flyttet derfra, men de dårlige minnene har han hatt med seg. I mange år holdt han dem helt for seg selv.
Anne-Mette Lutro mener det er en stor urett som blir begått mot de tidligere barnehjemsbarna som ikke har fått erstatning.
Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRK– Vi visste at pappa hadde vokst opp på barnehjem, men han ville aldri snakke om hva som skjedde der. Det er kun de siste par årene som han har begynt å prate om de tingene, sier datteren Anne-Mette Lutro.
Hun er med på rommet på sykehjemmet og fyller inn historien når faren trenger det. Han er kraftig redusert etter et hjerneslag i fjor sommer.
Men det slitsomme arbeidet de ble tvunget til, og de harde slagene de fikk på barnehjemmet i Nittedal, husker han.
Slått med kosteskaft
– En gang hadde vi hoppa i høyet på låven og det fikk vi ikke lov til. Alle vi gutta ble stilt opp på rekke. Vi måtte bøye oss ned og sette ut rumpa, så kom vaktmesteren med et kosteskaft og slo oss. En av de andre ville prøve å beskytte seg og holdt ei hånd på baken. Vaktmesteren slo så hardt at lillefingeren hans knakk, forteller Lutro.
Hele barndommen tilbrakte Bjørn Johan Lutro på institusjoner. Moren hans fikk tuberkulose og sendte ham fra seg da han bare var åtte måneder gammel i 1933. Da ble han sendt til et spedbarnshjem i Oslo. Der var han til han ble plassert på barnehjemmet i Hakadal i Nittedal kommune fire-fem år gammel.
– Hvorfor snakket du ikke om opplevelsene på barnehjemmet med familien?
– På en måte kan du si at det ble litt lukket, svarer Lutro.
– Du har sagt at "det var mer juling enn mat", skyter datteren inn. Det er han enig i og maten var heller ikke så mye å skryte av, husker han.
Breidablikk og Fagerholt var to barnehjem rett ved hverandre, til tider var de under felles ledelse. Bjørn Johan Lutro bodde på begge.
Arbeid, juling og lite omsorg
Forholdene ved barnehjem som Oslo kommune brukte, er gransket. Riktignok for noen år etter at Lutro flyttet ut, men granskingsrapporten bekrefter at forholdene ved Breidablikk og Fagerholt var som Bjørn Johan Lutro husker dem.
«Barna ble brukt som arbeidskraft på gårdene i Hakadal og på barnehjemmet. De måtte jobbe mye av fritiden, både ferier, fridager og kvelder. De fikk mye juling av de ansatte ved barnehjemmet.»
«Vaktmesteren/gårdsbestyreren var i hovedsak den som straffet, ofte på ordre fra styrer. Barna ble slått med bjerkekvister med buksa nede. Andre straffemåter var at de måtte gå til sengs uten mat og de kunne bli stengt inne i bøttekott.»
«Omsorgen var mangelfull», slår rapporten fast.
Falt mellom to stoler
I Nittedal kommune kunne barnehjemsbarn søke om erstatning i 2011 og 2012.
Lutro trodde det var Nittedal som hadde ansvaret for ham og søkte erstatning, men da fikk han beskjed om at han var plassert på hjemmet av Oslo kommune og at han skulle søke der.
Problemet var at Oslo kommunes periode for å søke erstatning varte i to år og ble avsluttet i september 2008, altså fire år før Lutro fikk beskjed om at han skulle søkt der.
Dermed er det ingen av kommunene som vil ta ansvar for det han ble utsatt for på barnehjemmene.
I 2012 søkte han om rettferdsvederlag fra staten for omsorgssvikt og fysiske overgrep under opphold i barnehjem, og ble innvilget 150 000 kroner.
Står ved avslag
Men andre som hadde vært plassert ved de samme institusjonene som ham fikk opp til 725 000 kroner fra Oslo kommunen, mens han fikk avslag.
Øystein Eriksen Søreide (H) byråd for helse- og sosiale tjenester i Oslo kommune forsvarer at ordningen var tidsbegrenset.
– Oslo var tidlig ute og fikk på plass en erstatningsordning for barnevernsbarna. Den bestemte bystyret skulle være tidsavgrenset, sier Søreide.
– Men Lutro visste ikke at han skulle søke om erstatning fra Oslo, er det da rimelig å vente at han skulle rekke det innenfor denne fristen?
– Jeg ser at det kan få enkelte uheldige utslag, men jeg tror det er viktig å holde fast på at vi nå har fått en nasjonal ordning som gjør at barnevernsbarna som har lidd overlast kan søke den ordningen.
– Den statlige ordningen gir en mye lavere erstatning. Er det aktuelt å forlenge Oslo kommunes erstatningsordning som gjaldt fra 2006 til 2008?
– I den grad denne ordningen skal forlenges, er det noe bystyret må vedta, avslutter Søreide.
- Les også:
- Les også:
Vil ta opp saken politisk
Lutro har ennå ikke gitt opp håpet om erstatning fra kommunen, og partiet Rødt i Oslo hjelper ham.
– Bystyret i Oslo har jo ønsket å gi en oppreisning til alle barnevernsbarn som ble utsatt for dårlig behandling i kommunens regi. Også de som tilfeldigvis havnet på en institusjon utenfor kommunen. Derfor må vi også sørge for oppreisning for Lutro og andre som er i samme situasjon, sier Bjørnar Moxnes som sitter i bystyret for Rødt.
Han sier at Rødt vil komme med et forslag i bystyret om at også barn som vokste opp på institusjoner utenfor Oslo kan søke oppreisning og erstatning.
– Hvordan i all verden kunne Lutro vite at hans sak lå under barnevernet i Oslo når han er vokst opp på institusjon i Nittedal. Det visste jo heller ikke Nittedal kommune. De brukte ett år på å avklare at det var Oslo som hadde ansvaret. Det kan finnes andre som han der ute, og da bør de også få oppreisning og erstatning som resten av barnevernsbarna i Oslo har fått tilbud om, avslutter Moxnes.
Fortsetter kampen
Bjørn Johan Lutro er svekket etter både hjerteinfarkt og slag.
– Hvordan går det med saken? Det var noe av det første han spurte om da han kom til seg selv etter slaget, sier datteren Anne-Mette Lutro.
Faren sitter i rullestolen på rommet sitt på Furuset sykehjem og hun synes det er litt sårt at faren igjen er på institusjon etter det han har opplevd på andre institusjoner tidligere.
– Jeg vet det er flere med pappa som har havnet mellom to stoler. De har ikke skjønt at de faktisk var plassert av Oslo kommune. De må bli hørt og erstatningen må bli gjenopptatt, så de får den oppreisningen de har krav på, fortsetter hun
For henne er det ikke hovedsakelig pengene det er snakk om, men at faren får en menneskelig oppreisning etter det han ble utsatt for.
– Jeg kommer ikke til å gi opp kampen. Så lenge pappa orker så gjør jeg og de andre søsknene mine dette. Vi står på for at pappa og de andre i samme situasjon skal få den oppreisningen de faktisk har rett til, avslutter Anne-Mette Lutro.
- Les også:
- Les også:
