– Dette er bare en fiks ide som ikke blir noe av

Leder av Akershus Arbeiderparti Sverre Myrli uttalte fredag at han ønsker en sammenslåing mellom Oslo kommune og Akershus kommune.

– Grensene mellom Oslo og Akershus er jo kunstige. Vi må få til en mer hensiktsmessig inndeling for å møte utfordringene vi står overfor i årene som kommer, sier han til Aftenposten.

– Han vet at det ikke kommer til å skje

Men byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo Høyre synes forslaget til Myrli er helt på jordet.

– Dette bærer preg av å være en fiks idé som ikke vil bli realisert, og han vet det godt.

Røsland mener en fylkeskommune bestående av Akershus og Oslo vil være å ta et stort skritt tilbake for hovedstaden

– Fylkeskommunen er et kommunikasjonsledd vi ikke trenger i Norge, den har egentlig ikke noen oppgaver. Det er lite aktuelt fra Oslos side å å forholde seg til et ledd mellom oss og staten.

• Ønsker å slå sammen Oslo og Akershus politidistrikt

Uenige om det meste

Jan Bøhler og Sverre Myrli argumenterer med at en sammenslåing vil gjøre det lettere å planlegge boligbygging, næringsarealer, miljøhensyn, og kollektivtrafikk.

Men Berger Røsland er fremdeles ikke enig.

– Kollektivtrafikk har vært en stor utfordring tidligere, men nå som vi har Ruter fungerer dette mye bedre enn tidligere.

– Og arealdisposisjon i Norge er et kommunalt ansvar, derfor må vi diskutere dette med kommunen i Akershus i stedet for med en fylkeskommune.

– Synd at Røsland er så avvisende

Sverre Myrli sier han synes det er trist at Berger Røsland avviser forslaget så kontant.

– Jeg hadde håpet vi kunne gå inn i en debatt med åpent sinn. Vi bør helt klart organisere hovedstadsregionen på en ny måte.

Myrli er heller ikke enig i at en ny fylkeskommune er en dårlig måte å organisere Oslo og Akershus på.

– Jeg mener ikke at Oslo bare skal bli den 23 kommunen i Akershus, men at vi må finne en ny måte å samarbeide på som er bedre enn i dag. Jeg tar gjerne en diskusjon på hvordan dette skal organiseres.

– Folketallet vil øke betraktelig framover. Da trenger vi et felles organ i stedet for to parter som håndtere de samme problemstillingene hver for seg.