Forskningsrådet har i en forskningskampanje kartlagt hva barneskoleelevene i Norge har på skolematen.
De slår utvetydig fast at den tradisjonelle matpakken holder stand: de fleste har med mat hjemmefra, og hele fire av fem spiste brødmat til skolemåltidet.
Kjøttpålegg er mest populært, mens brunosten kommer langt ned på listen. I gjennomsnitt spiste 12 prosent grønnsaker til lunsj, mens tre av ti spiste frukt.
Barneskoleelevene i Østfold utmerker seg ved at hele 28 prosent spiser grønnsaker til lunsj, mer enn det dobbelte av landsgjennomsnittet.
- Vi nå langt større kunnskap om hva skolematen består av enn hva vi hadde før, fastslår administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.
Mer vaffel og salat blant de eldste
Administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet vil ha flere forskere.
Foto: ForskningsrådetBrød er fortsatt den vanligste skolematen for elever på ungdomsskolen og på videregående. Det er riktig som mange tror at det blir mer av det usunne, som kake eller vaffel, blant de eldre elevene, men bildet er ikke entydig: Andelen som spiser salat blir også større med alderen.
På videregående er det nesten like mange som drikker brus som drikker melk. Nesten hver tiende elev drikker brus til skolematen sin.
Vi ha flere forskere
15.791 elever i alle klassetrinn meldte i fjor høst inn hva de spiser på skolen. De er professor Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo, som forsker på unge og kosthold, som har analysert dataene.
Kunnskapsdepartementet, sammen med Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet og en rekke andre myndighets- og forskningsinstitusjoner, får rapporten tilsendt i dag.
– Jeg håper elevene som har vært med har blitt smittet av forskerbasillen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
– Forskningskampanjen er et viktig bidrag til å vise barn hva forskning egentlig er, og inspirere dem til å fortsette å utforske verden rundt seg og søke kunnskap, sier hun.
Forskningskampanjen arrangeres hvert år i forbindelse med Forskningsdagene.
