- Motarbeidet fra første stund

- Det var politisk maktmisbruk som stoppet planer om en ny plast- og mekanisk delefabrikk på Sørlifeltet i Halden i 1986, det hevdet Gunnar Bjørnestøl - som har saksøkt Halden kommune, i sitt partsinnlegg i Halden tingrett tirsdag.

Han betalte for tomt, men fikk aldri skjøtet. Fabrikken han og Knut Nilsen fra Halden hadde planer om å bygge ble aldri etablert.

- Det var ingen hemmelighet at jeg hadde verv i Frps fylkesparti i 1985 og at Knut Nilsen satt for Frp i Halden kommunestyre fra 1985.

Da man her i Halden oppdaget at to fra Frp var i ferd med å kjøpe tomt for å drive næring, så var det mer enn man kunne tåle. Vi ble sterkt motarbeidet. Det er det denne saken handler om, sier Gunnar Bjørnestøl til nrk.no.

Les også:

• Saksøker kommunen for dobbeltsalg

Ville starte fabrikk

Bjørnestøl og hans partner Knut Nilsen eide sammen firmaet NewTech A/S. De gikk i forhandlinger med Halden kommune i 1985, for å sikre seg en tomt på det såkalte Sørliefeltet utenfor Halden sentrum.

Industrifeltet var etablert for å skape arbeidsplasser i Halden, da svært mange bedrifter slo igjen dørene tidlig på 80-tallet og arbeidsledigheten var enorm.

Ifølge en avisartikkel, som ble framlagt i retten tirsdag, het det at i 1986 hadde Halden kommune stor etterspørsel etter tomter. Så stor var etterspørselen at man ikke klarte å skaffe nok tomter.

Bjørnestøl og Nilsen fikk opsjon på en tomt på 8,5 dekar til 38 kroner per kvadratmeter, og takket ja til opsjonen.

Partnerne ventet på å få komme igang med å bygge et fabrikkbygg på mellom 700 og 1 000 kvadratmeter.

- Vi hadde samarbeidsavtaler på hånda, med bedrifter som ville flytte inn. Selv drev jeg med produksjon av bildeler.

Knut Nilsen hadde patent på byggeartikler. Vi hadde håpet at vi for egen del å kunne skape 5-10 arbeidsplasser, sa Bjørnestøl i retten.

Kranglet om pris

Men i bakkant av at opsjon var akseptert, kom Halden kommune med nye krav til Bjørnestøl og Nilsen.

- Dels ville kommunen at vi skulle betale 53 kroner per kvadratmeter, og dels stilte de krav til at vi skulle komme igang med byggingen fire måneder etter at klarsignal var gitt.

Vi skulle også ha avsluttet byggingen et år etter byggestart, ifølge kommunens krav, sier Bjørgestøl - som betegner kommunens endrede krav og vilkår som useriøse å forholde seg til.

- Fikk aldri skjøtet

Underveis i den omfattende korrespondansen mellom saksøker og kommune, som ble presentert og framlagt av Bjørnestøls advokat, Helge Skaaraas fra advokatfirmaet Bjørge - Skaaraas & co, kom det fram at kjøp av tomt hadde vært diskutert med daværende rådmann Nils Vattekar og akseptert i det såkalte "Tomteutvalget".

Det politiske sammensatte "Tomteutvalget" hevet senere kvadratmeterprisen fra 38 til 53 kroner per kvadratmeter, noe man fant urimelig fra Bjørgestøl og Nilsens side, i og med at de mente de allerede hadde akseptert opsjonen til en kvadratmeterpris på 38 kroner.

Etter avtale med rådmannen tok de eiendommen i besittelse sommeren 1986. Det ble felt trær og ryddet på tomta.

Men Bjørgestøl og Nilsen fikk ikke skjøtet til eiendommen.

- Halden kommune krevde dels at vi redegjorde for hvilke planer vi hadde for bygget, samt at de krevde at vi stilte en garanti for mellomlegget mellom 53 og 38 kvadratmeter inntil saken hadde vært behandlet i en voldgiftsdomstol, noe den aldri ble, sier Bjørgestøl.

Han overtok etter hvert alle aksjene i selskapet , og er alene kommunens motpart i saken som pågår 7. og 8. desember i Halden Tingrett.

- Gir meg vond smak i munnen

Årene gikk og det ble aldri etbalert noen fabrikk fra Bjørnestøl og Nilsens side på Sørlifeltet.

På forespørsel fra kommunens advokat, Bjørnstad, om hvorfor de lot sitt prosjekt falle i grus, hvis de hadde mye ideer for hva de skulle gjøre på industritomta-hvorfor og de var sikre på at dere eide tomta, sier Gunnar Bjørnestøl at han fikk en psyikisk knekk av skuffelsen i Halden.

- I næringslivet, som jeg kjenner godt, er ordet "timing" viktig. Jeg tapte ansikt overfor de jeg hadde invitert til samarbeid, og jeg følte det som et enormt nederlag.

Halden kommune tok pengene mine og jeg gikk i kjelleren psykisk. Kommunen ville ikke ha meg. Bare jeg hører ordet "Halden" får jeg en vond smak i munnen, sa Bjørnestøl i tingretten tirsdag.

Hadde ikke tro på de to partnerne

I sitt tilsvar heter det fra kommunens at de på 80-tallet ikke hadde tro på at Bjørnestøl og Nilsen hadde gjennomføringsevne faktisk og finansielt til å starte virksomheten i Halden.

Sitat:

"Det faktum at firma NewTech A/S aldri kom igang med sin virksomhet skyldes ikke kommunens manglende utstedelse av skjøte. Slik kommunen ser det, skyldes manglende gjennomføring av ideen forhold ved virksomheten/ eierne selv i form av manglende gjennomføringsevne både faktisk og finansielt, bl.a. på grunn av svakheter ved produktet knyttet til klimatiske forhold."

Under rettsforhandlingene tirsdag redegjorde Gunnar Bjørnestøl for sin egen og Knut Nilsens fortid innen næringslivet.

Bjørnestøl var en pioner i Volvo-konsernet gjennom flere tiår, og han var blant annet den som satte fart i å innføre roboter i Volvos bilproduksjon på 60-tallet.

Han ble headhuntet blant 40 000 tusen Volvo-ansatte til å lede Volvos Vest-Tyskland-kontor i 1971, og han arbeidet der inntil han flyttet tilbake til Norge i 1982.

Knut Nilsen var oppfinner og industrimann. Han hadde 25 års fartstid i næringslivet i USA.

- Vi var begge var på den tiden aktive næringslivsfolk med god økonomi. Du kan gjerne si vi var "millionærer", men vi nådde allikevel ikke opp her i Halden, sier Knut Nilsen til nrk.no.

Har aldri eid tomta

Kommunen på sin side mente at Bjørmestøl og Nilsen aldri har eid tomta.

Halden kommune mener det ikke kan ha vært tvil om at saksøker (Bjørnestøl) kjente vilkår for tomteovertakelsen, i og med at Knut Nilsen satt i kommunestyret i Halden på den tiden.

Kommunens advokat, Renate Bjørnstad, sa i tingretten at Bjørnestøl og Nilsen ikke hadde rett til å ta eiendommen i bruk fordi det ike var stilt bankgaranti, slik kommunen hadde fremmet som krav for differansen mellom en tomtepris på 53 kroner og 38 kroner per kvadratmeter.

Bjørnstad hevdet det var flere forhold, som ikke var innfridd fra kjøpernes side.

Hun sa også at det aldri ble skrevet noen kontrakt med NewTech A/S.

Bjørnstad viste til flere andre kontrakter med bedrifter som hadde etablert seg på Sørlifeltet som eksempel på hva som var vanlige regler, når man kjøpte industritomt av kommunen på den tiden.

- Hovedspørsmålet er om eiendommen ble avhendet til NewTech A/S. Dersom avtale ble inngått, innfridde ikke saksøker kommunens krav, og bare dersom eiendommen er avhendet kan man kreve erstatning.

Det var for mange trinn som ikke imøtekommet av saksøker i forhold til kommunens krav, sa Renate Bjørnstad i Halden Tingrett.

- Kjøpe tilbake tomt som ikke var solgt

Men det ble bekreftet i retten tirsdag at rådmannen i 1999 ville kjøpe tilbake tomta fra Bjørnestøl.

- Jeg ble tilbudt å selge tomta for 900 000 kroner til kommunen i 1999. Det var et spottpris, og jeg takket nei.

Det er jo merkelig at kommunen ville "kjøpe tilbake" en tomt jeg aldri har eid, sier Bjørnestøl til nrk.no.

Han beskriver tiden med forhandlinger med Halden kommune som et mareritt.

Underveis i rettsforhandlingene tirsdag ble flere gamle kart og tegninger over Sørlifeltet hentet fram, og advokat Helge Skaaraas pekte på faktafeil som var ute og gikk, da rådmannen i 1987 hevdet ikke å ha mottat papirer fra Bjørgestøl og Nilsen

Av dokumentene, som ble presentert i retten tirsdag, viste det seg at partnerne både hadde fått godkjent byggemelding og byggetegninger.

- Jeg har aldri opplevd maken. Dette har vært forferdelig opplevelse, sier Gunnar Bjørnestøl til nrk.no.

- Saksøkt for dobbeltsalg

Gunnar Bjørnestøl har saksøkt Halden kommune for det han mener er et dobbeltsalg av tomta han selv kjøpte av kommunen den 1. januar 1986.

Stene Stålprodukter kjøpte tomta av Halden kommune i 2007, og de betalte 2,1 millioner for eiendommen.

I påstanden fra Gunnar Bjørnestøls advokat står det at Halden kommune må betale ham erstatning inntil 2,1 millioner kroner.

VIdere heter det at kommunen skal betale ham erstatning for verdiforringelse av tilstøtende areal, begrenset oppad til rundt 90 000 kroner.

Det ligger også et krav om rentekompensasjon og dekning av saksomkostninger fra Bjørnestøl.

Fra før av har Gunnar Bjørnestøl fått 1,5 millioner kroner fra Halden kommune, og kravet hans er reelt sett trekvart million kroner.

- Ønsket ikke saken i retten

Åsmund Olsen Bråtekas – kommunalsjef teknisk og kultur Halden kommune, ga sitt partsinnlegg i Halden Tingrett tirsdag.

Han mente saken dreide seg om noe så enkelt som tilbakebetaling av deponerte penger fra firmaet NewTech A/S, og han var heller ikke sikker på at pengene var deponert.

Halden kommune har ikke kunnet finne innbetalingen fra Newtech A/S. En viktig årsak er at det er lenge siden pengene ble innbetalt.

- Halden kommune ønsket å komme til en minnelig ordning. For å få til et rettsmeklingsmøte innbetalte vi 1, 5 millioner kroner til Gunnar Bjørnestøl. Vi håpet at saken ikke ville bli trukket for retten, men vi fikk det ikke slik, sa Bråtekas.

Kommunalsjef Bråtekas mener at opsjonen Newtech A/S hadde falt ut, i og med at vilkår ikke ble oppfylt.

- Jeg mener dette er fult ut lovlig, og helt innenfor det kompetanseområdet formannskapet hadde på den tiden, sier Bråtekas.

Halden kommune vil ha de 1,5 millionene tilbake fra Bjørnestøl.

- Ingen kommentar

Verken advokatene Renate Bjørnstad, Helge Skaaraas eller kommunalsjef Åsmund Bråtekas ønsker å kommentere saken utover det som ble presentert i stevning, tilsvar og partsinnlegg.

John Erik Eriksen, som var Halden Arbeiderpartis ordfører 1985-1989, sier han ikke kan huske saken etter alle disse årene.

Birgitte Valen er rettens formann i saken.

Rettsaken fortsetter i Halden tingrett onsdag 8. desember klokka 0900.