– For meg gjør dette nattverden mindre hellig. Jeg må innrømme at jeg blir både trist og sint. Det er meningsløst å bruke ordet "kropp" i denne sammenhengen, sier Sverre Skaarberg.
Han viser til en eldre utgave at Riksmålsordboken.
– Det står helt tydelig at kropp er et legeme uten armer, ben og hode, mener Skaarberg, som har flertallet i menighetsrådet bak seg.
Men både domprost Knut Erling Johansen og de andre prestene i menigheten ønsker forandringen velkommen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Domprost Knut Erling Johansen mener Jesus ville brukt ordet kropp i stedet for legeme.
Foto: NRK– Det er viktig at kirken lever i tiden, og på velfundert grunnlag også fornyer seg rent språklig, sier han.
Dette har Skaarberg liten forståelse for.
– Det er ikke bra at det norske språket blir så forflatet, og at ungdommen ikke skal kunne elementære ord som "legeme", mener han.
Jesu eget ord
Domprosten er på linje med ledende teologer når han mener ordet "kropp" er mer riktig enn det gamle "legeme".
- Det er Jesu egne ord, og han brukte det hverdagslige arameiske ordet for vår fysiske kropp da han innstiftet nattverden. Vi sier jo ikke lenger at vi har vondt i legemet, eller at vi har vært hos legen for en legemlig undersøkelse, sier Johansen.
Han tror uenigheten med menighetsrådslederen vil løse seg, og ønsker selv å være fleksibel slik at begge uttrykk kan bli brukt.
Fikser på Fadervår
Fredrikstad domkirke har vært prøvemenighet for en helt ny liturgi, det vil si gudstjenesteordning. Når det nye innføres neste år, vil både dåpen og nattverden være annerledes.
Menighetene får mer selvstyre, og kan selv bestemme mye av innholdet i gudstjenesten. Blant annet kan de velge den nye versjonen av Fadervår, kalt Vår far.
– Tukler med liturgien
Reaksjonene på den nye liturgien har vært mange og forskjellige, siden omlag 100 prøvemenigheter begynte å bruke forslagene. Det er ikke bare i Fredrikstad at striden har stått om såvel den nye musikken, bønnene, dåpsritualet og andre endringer som nå skal endelig vedtas.
– Det er ikke slik at de eldre protesterer alene, mange av dem er positive til det nye. Mens enkelte ungdommer er kritiske, og lurer på om vi tukler med liturgien, sier seksjonsleder i Kirkerådet Hans Arne Akerø.
Biskopene har samlet seg i en uttalelse som gir mye makt til det enkelte menighetsråd.
– Det har vært endel bekymring for at gudtjenestene blir for ulike, at man ikke vil kjenne seg igjen i kirken fra sted til sted, forteller Akerø.
