Å sitte sammen med hele familien og se på fjernsyn eller høre på radio, syns de fleste er koselig.
- Det skal være hyggelig å se på tv
Men en utvikling i språket gjør at stadig flere reagerer på økende aksept for bruk av banning i media.
Østfold bygdekvinnelag er en av de som syns at nå er det nok.
- Vi vil sitte sammen med barn og barnebarn og se på tv eller høre på radio uten å måtte være redd for hva som kan bli sagt, sier leder i bygdekvinnelaget, Solveig Homstvedt.
Derfor har de sendt et klagebrev til Kringkastingsrådet som de forventer at skal bli tatt på alvor.
- Vi vil at NRK skal være bevisst på å bruke et språk uten banning, og at det skal være hyggelig å høre både på radio og tv uansett hvilken dag eller hvilket program det er, sier hun.
Hun påpeker at media har en oppdragende rolle overfor den yngre garde.
- Vi lar oss lett påvirke av kjente personer i media, og det er klart at ungene oppfatter det som akseptabelt å banne hvis idolene deres gjør det, sier Homstvedt.
- Programlederene sitt ansvar
Bygdekvinnelaget mener at det ikke er noe problem å klare å uttrykke seg med vanlige norske ord uten å måtte ty til banneord.
- Vi reagerer både på underholdningsprogram og andre typer program, og vi mener at det er programlederens plikt å passe på at det ikke bilr brukt banneord i sendingene, sier bygdekvinnelagslederen.
Homstvedt ser helst at programlederne irettesetter gjestene sine dersom de banner.
- Det er intervjuerne som er ansvarlige for det som blir sagt i et program, mener hun.
4. mars i år fikk kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas en som gikk på banning i spesielt NRKs sportsendinger.
Svaret til Bjerkaas var at «det ikke skal være banning i våre sendinger, men at det er vanskelig å kontrollere deltakere på direktesendinger. Men NRK ønsker å unngå banning i sendinger».
