På Moss by- og industrimuseum er det slett ikke bare gamle gjenstander.
Her finnes også levende mennesker og deres historier.
SE BILDENE:
Hører sjelden kvinnenes historier
Åtte damer møtes på museet i Moss. De er invitert av konservator Bjørg Holsvik.
Hun synes det er spesielt viktig at kvinnene som jobba på Helly Hansen i siste halvdel av 1900-tallet forteller hvordan de hadde det.
- Det var kanskje Moss bys største kvinnearbeidsplass. Selv om vi har mange gjenstander og skriftlig materiale herfra, har vi ikke minnene til de som jobbet der. I tillegg mangler vi ofte kvinnenes erindringer når historien skal skrives, forteller Holsvik.
Plasten revolusjonerte bransjen
I dag er damene som møtes på museet, pensjonister. Flere har mange år bak seg som syersker, funksjonærer eller tilskjærere.
Randi Johannessen startet så tidlig som i 1945.
- Jeg husker godt når plasten overtok for lerretsstoffet. Det var en revolusjon. Og vi måtte bytte ut en del maskiner for å takle plasten, minnes hun.
Randi Johannessen jobbet med tilskjæring hos Helly Hansen i Moss.
Foto: privatJobbet 49 timer i uka
Unni Granheim jobbet som syerske i 22 år. Hun savner jentene hun jobbet med, men ikke alltid selve jobben.
- Det var tungt og tøft. Ikke minst fordi vi måtte sy på akkord for å tjene bedre. I tillegg hadde vi 49 timers uke og bare 14 dager ferie, da jeg startet, forteller Granheim.
Nå skal hennes og de andre jentens minner samles inn av museet. Fortellingene skal bidra til et nasjonalt prosjekt som heter "Arbeidsarven".
Du kan se tv-saken om Helly Hansen kvinnene her:
