Det raser en thoriumfeber over verden.
Thoriumbasert kjernekraft skal kunne lage energi uten forurensende avfallsstoffer.
Professor Egil Lillestøl ved Universitet i Bergen vil at Norge skal ta ledelsen og utvikle teknologi som kan realisere denne tilsynelatende ufarlige atomkraften, skriver Teknisk Ukeblad.
Etter Halden-modellen
Institutt for energiteknikk (IFE) ble etablert i 1948 som Institutt for Atomenergi (IFA), og fikk i 1980 dagens navn. IFE har reaktorer på Kjeller og i Halden.
Haldenprosjektet er et internasjonalt forskningssamarbeid tilknyttet Haldenreaktoren og er drevet av IFE. Forskningsprogrammet er finansiert av rundt 20 land fra flere verdensdeler og fornyes hvert tredje år.
Professor Egil Lillestøl ser for seg et thoriumprosjekt hvor flere land deltar i utviklingen på lik linje med bygging og drift av atomreaktoren i Halden.
– Jeg mener at Norge som energinasjon og energieksportør bør forplikte seg til å utvikle en sikker kjernefysisk teknologi for energiproduksjon. Vi har ingen umiddelbar mangel på energi i Norge, og har tid og anledning til å utvikle teknologien som skal til for å realisere et pilotprosjekt, sier Lillestøl til Teknisk Ukeblad.
Han mener det er riktig å bruke 20 milliarder kroner på et forskningsanlegg, og trekker en paralell til at Staten planlagt å bruke rundt 10 milliarder kroner på CO2-rensing fra Kårstø og Mongstad.
Mindre farlig enn atomavfall
I Norge finnes det rundt 150 000 tonn thorium, som er om lag 15 prosent av verdens forekomster.
Thorium er ingen nyhet innen kjernekraftteknologi. Brennstoffet ble brukt på 50- og 60-tallet, men den gangen var behovet for plutonium til våpenindustrien et viktig element ved siden av strømproduksjonen og det gjorde at thorium ble lagt bort.
En av de store fordelene med partikkeldrevne reaktorer er at de kan bruke plutonium som energikilde, og dermed bidra til å løse avfallsproblemet, skriver Teknisk Ukeblad.
Restavfallet fra en thoriumreaktor er stabilt og ikke radioaktivt, og dermed ikke skadelig for våre etterkommere.
– Men interessen for kjernekraft og atomfysikk i Norge er svært liten, og har ingen oppmerksomhet fra de politiske myndighetene. Derfor er Norge heller ikke med i dette samarbeidet, som går ut på å forbrenne avfallet fra dagens atomreaktorer, sier Lillestøl.
Bellona hever pekefinger
– Det er ikke riktig, som mange hevder, at en thoriumbasert reaktor ikke kan produsere våpenmateriale, sier atomfysiker Nils Bøhmer hos Bellona til TU.
– Med en thoriumreaktor får man U233 som kan brukes til våpenproduksjon. Amerikanerne har gjennomført prøvesprengninger basert på U233, sier Bøhmer.
Han mener også at det er sterkt overdrevet at en thoriumbasert reaktor produserer så lite strålingsfarlig avfall.
Bøhmer mener den prosessen professor Lillestøl har skissert er dyr og tar effekt fra kraftproduksjonen.
- Den samme teknologien kan benyttes til å redusere avfallet fra en tradisjonell reaktor, men det blir ikke gjort nettopp av de grunnene, hevder Bøhmer.
