- Norge tar ikke trusselen fra ballastvannet på alvor, og er for sent ute med reguleringer, sier Anne-Beth Skrede, skipsfartsrådgiver i WWF til NRK.
Norge har ingen regulering av ballastvannutslipp pr. i dag, og frykten for at farlige endringer i norsk fauna skal oppstå, som følge av ballastvann, er styrket med funnet av kammaneter i Bohuslän.
Kammaneten vårt verste mareritt
- Funnet av kammaneten nær Østfold-kysten er vårt verste mareritt. Dette er en større trussel mye større trussel mot fiskebestanden enn overfiske, klimaendringer og forurensning til sammen, sier Skrede.
Det er forskere ved Tjärnö Marinbiologiske Institt i Strömstad som har oppdaget flere eksemplarer av kammaneten så langt nord på Bohuslänskysten som ved Koster utenfor Strömstad. Det er ikke mange kilometerene derfra til Østfolds kyst.
Flere eksemplarer er sett av arten, og forskerne vet så langt ikke hvor mange det finnes i området.
Kammaneten, som er oppdaget ved Koster har det latinske navnet Mnemiopsis leidyi er ikke egentlig en manet, men det som kalles en medusa. Den brenner ikke, er bare ti centimeter lang og gjennomsiktig.
Den dukket opp på 80-tallet i Svartehavet og på 90-tallet i det Kaspiske havet. Der slo den ut opp mot 90 prosent av fiskebestanden.
I Svartehavet hadde maneten en katastrofal innvirkning på først og fremst ansjosfisk, sild og brisling. Maneten konkurrerer om den samme føden som fisken og spiser også deres rogn og yngel.
Mangler ballastvann-politikk
- Norge er Nord-Europas største importør av ballastvann, og vi mottar 30-50 millioner tonn urenset ballastvann årlig. Likevel har vi ikke tatt oss bryderiet med å finne ut hvor dette ballastvannet tas imot oftest, ei heller hvilke organismer som kan befinne seg i ballastvannet, sier Skrede.
Da den amerikanske kammaneten kom till Svartehavet, skedde det via ballastvann. I og med at kammaneten ikke hadde noen naturlige fiender i Svartehavet og det Kaspiske havet, fikk den en eksplosjonsartet utvikling og ødela fiskenes næringsgrunnlag fullstendig.
- Det er gjort undersøkelser som beviser at det finnes levende organismer i ballastvann, men i Norge er det ikke gjort undersøkelser som avdekker hvor det er mest skadelig at slikt ballastvann slippes ut. Det er heller ikke lagt noen restriksjoner på hvor ballastvann kan slippes ut, sier Skrede.
- Håper den ikke vil trives her
De svenske forskerne ved Tjärnö Marinbiologiske Institutt mener det ikke er mulig å stoppe kammaneten, dersom den først etablerer seg i våre farvann.
Arten, som normalt lever langs den nordamerikanske Atlanterhavskysten, hadde ingen naturlige fiender i Svartehavet.
En annan kammanet, Beroe ovata , som er den naturlige predator på Mnemiopsis leidyi , ble innført i Svartehavet for å få balanse i økosystemet.
Begge artene har etter dette vært permanente i Svartehavets fauna.
- Det vi kan håpe på er at havet ved våre kyster er for salt og for kald, Da vil den ikke trives her, sier Skrede.
Hvis det i tillegg finnes en predator i våre farvann, som vil forsyne seg av kammaneten Mnemiopsis leidyi vil den ikke kunne etablere seg.
Kammaneten har spredd seg til Egeerhavet, der den ikke har fått etablert seg. Saltinnnholdet der er høyere, og det kan være en predator der, som spiser maneten.
- Den har ikke blitt en økologisk krise i Egeerhavet, slik den ble i Svartehavet og det Kaspiske havet, sier Skrede.
Gratis ballastvann-seminar
WWF inviterer nå til ballastvann-seminar med miljøvernminister Helen Bjørnøy i Oslo den 30. november 2006.
Temaet for seminaret er en introduksjon av fremmede arter via ballastvann fra skip som en av de største truslene mot marint liv.
Seminaret tar opp ufordringer og løsninger knyttet til invasjon av fremmede og skadelige marine arter, og vil gi en faglig oppdatering og peke på politiske utfordringer og teknologiske behov.
Norsk ratifisering av ballastvann-konvensjonen, og den kommende norske forskriften er på agendaen, og miljøvernminister Helen Bjørnøy holder åpningsforedraget.
Ballastvann-seminaret arrangeres av WWF i samarbeid med Höegh LNG, og deltakelse er gratis.
