– Jeg har jobbet gratis – igjen

Hundeeier Haldis Hult bruker over 2000 kroner i måneden hos veterinæren, og hun tenker sitt om regningen

– Jeg tror de tjener ganske bra, men så har de jo lang utdannelse også, sier hun.

Men Veterinær Ingeling Bull Nesheim kan fortelle om en helt annen virkelighet. Hun startet Tjøme dyreklinikk i Vestfold for ti år siden, men først de siste to årene har hun tatt ut lønn til seg selv. En årslønn på 160.000 kroner.

– Igjen ser det ut som om jeg har jobbet gratis, sier veterinæren mens hun studerer pcen på kontoret.

• Dyrleger vil ha mer, staten sier nei

– Lavt lønnsnivå

Det er harde kår for nyutdannede og nyetablerte veterinærer i landet. Veterinærmedisin blir stadig mer avansert, og krav til utstyr, videreutdanning og behandlingsmetoder er et økonomisk kappløp for mange.

For ikke å skremme vekk kunder, skrur veterinæren ned prisene.

– Når jeg går gjennom regneskapet etterpå, så ser jeg at to veterinærer og en assistent har jobbet gratis i to timer med en operasjon, fordi det vi har tatt inn, har kun dekket forbruket, sier Ingeling Bull Nesheim.

Hun er ikke alene. Lavere storfeproduksjon fører til at flere veterinærer satser på smådyr.

– Det er tøft. Vi har statistikker som viser at det er et veldig lavt lønnsnivå i denne bransjen, Både for veterinærer og personalet som jobber sammen med dem, sier Marie Modal som er president i Den norske veterinærforeningen.

I endring

Men markedet er i ferd med å endre seg. Stadig flere profesjonaliserer seg, og høyere konkurranse gjør at norske veterinærer gjør som i utlandet; de velger å gå sammen.

– Vi ser de første kjededannelsene. De første veterinære smådyrklinikkjedene er i ferd med å etablere seg. Vi har også sett de første ikke-veterinærene som er inne som aktorer på eiersiden i klinikker, forklarer Modal.

– Den typisk norske måten med mange små klinikker er en fryktelig kostbar måte å drive på. Hvis jeg ikke hadde hatt mannen min, så hadde jeg nok funnet meg en annen jobb, legger veterinæren til.