Tre av funnstedene i Vestfold, Oseberghaugen, Gokstadhaugen, Borrehaugene, er så betydningsfulle at de er foreslått tatt inn på UNESCOs verdensarvliste.
Riksantikvaren har satt prosjektet høyt. Norge samarbeider dessuten med Island, Danmark, Sverige, Tyskland og Latvia om dette.
Kjersti Løkken er spent. Hun er koordinator for dette arbeidet, og skrivebordet er mer enn fullt av papirer og permer. Nå skal hun og flere andre sørge for å lage en omfattende dokumentasjonn på hvor viktige alle funnene er.
- Det finnes ikke noe sammenlignbart på verdensarvlisten i dag. Det kan bety at Unesco vurderer vikingtiden spesielt, sier hun fornøyd.
For uten Oseberghaugen, Gokstadhaugen, Borrehaugene er kvernsteinsbruddet i Hyllestad i Sogn områdene som er ønsket på lista.
Koordinatoren må smøre seg med tålmodighet. Unesco skal ikke avgjøre vikingenes eventuelle plass på verdensarvlista før i 2013. – Vi har mye å henge fingrene i før det, sier hun, retter på brillene og fordyper seg i den røde ringpermen igjen.
Stort engasjement
Hva er det som gjør at vikingtiden engasjerer så mange fremdeles? Arkeolog Anitra Fossum i Vestfold fylkeskommune er ikke i tvil.
– Alle har hørt om vikinger. Vikinger hadde utferdstrang, og de var noen eventyrere. Funnene i Norge er veldig spektakulære. Det er noe mer enn ruskete flintsteiner og rester av steinøkser, opplyser Anitra Fossum ivrig.
Hun er en av arkeologene i Vestfold fylkeskommunes avdeling for kulturarv som jobber med vikingtiden. Hun forstår godt hvorfor noen dyrker den spekakulære vikingkulturen.
– Ikke noe annet forhistorisk ligner dette, forklarer Fossum.
I de senere årene er det dannet flere vikinglag som forvalter vikingkulturen på mange måter.
Les om Borre vikinglags aktiviteter her
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Noen av landets største og mest betydningsfulle funn fra vikingtiden er gjort langs Vestfoldkysten fra Brunlanes til Horten.
Betydelige spor
Folk som bodde i Vestfold i de årene fra cirka 800 til 1050 som kalles vikingtiden, var med på å sette dype spor og påvirket store deler av Europa. Det gjør at folk utenfor landets grenser er interessert denne perioden.
– Dette må vi ta vare på, for vi har noe som andre ikke har, sier arkeolog og leder av seksjon kulturarv i Vestfold fylkeskommune Terje Gansum.
– Våre forfedre fra vikingtiden spilte en hoverolle i europeisk historie, og det har vi aldri gjort verken før eller siden, mener han.
Stor kompetanse
Når Vestfold nå satser med offentlige penger, så er det først og fremst fordi vikingene hadde en enorm kompetanse på mange områder. – Denne kompetansen må vi ta vare på, sier Gansum.
Han sikter til skipsbygging og bygging av hus, produksjon av verktøy og våpen. Dette er kompetanse som folk forsøker å tilegne seg og bruker i dag.
Når bygger Vestfold fylkeskommune en gildehall i Borre i området ved Midgard historisk senter. Byggingen er kommet langt, men hallen er ikke ferdig før langt ut i 2012.
– Vestfoldmuseene skal drive hallen i nært samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, sier Gansum. Hallen skal brukes til å formidle kunnskap.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Jeg pleier ofte å si at man godt kan fortelle spennende historier om vikingtid og mytologi i glass og betong, men det blir noe helt annet når du går inn i et hus der det brenner på ildstedet og du kan sette deg ned. Da virker historiene på en annen måte, sier Gansum.
– Styrke vår identitet
-Vikingtiden må vi rett og slett ta i bruk, både for å styrke vår identitet, men også for å ha noe å vise fram. Vi kan ikke drive å selge vikingtid ut i verden, der det er svært mange interesserte, hvis vi ikke har noe de kan oppleve, noe de kan ta på, noe vi kan vise fram, sier Gansum den engasjerte arkeologen og seksjonslederen.
Han mener det har vært et problem i Vestfold at det har vært lite opplevelser knyttet til vikingtiden.
Årsaken til at gildehallen bygges er jo for å vise hvordan disse kongelige anleggene lå, hvordan de er å gå inn i.
Stort ansvar
Det et stort ansvar for å ta vare på vikingstedene. Funnene i Oseberghaugen og Gokstadhaugen er vel bevart på Vikingskipmuséet i Oslo.
Stedene der de ble funnet gir meget store muligheter for opplevelser og forskning. I nyere tid er det brukt avanserte søkeutstyr og metoder for å finne sporene av vikingene.
Det er gjort mange betydelige og betydningsfulle funn i Vestfold:
Gokstadhaugen
I Gokstadhaugen i Sandefjord er det funnet et av de virkelig store og betydningsfulle vikingfunnene i verden.
Gokstadskipet ble gravd ut fra haugen i 1880. Det var første gang fagfolk fikk inngående kunnskap om hvordan et vikingskip så ut.
I skipet ble det funnet mange veldig godt bevarte gjenstander av tre og andre materialer. Det har ført til betydelig kunnskap om vikingene og deres verden.
Det ble også funnet levninger etter et menneske, trolig småkongen Olav Geirstad-Alv, en eldre bror til Halvdan Svarte.
Les mer om skjellettene funnet i Oseberg og Gokstad
Mens Gokstadskipet ligger vel bevart og konsertvert i Vikingskipmuseet i Oslo, ligger en kopi av skipet, Gaia, og dupper i sjøen i Sandefjord i sommerhalvåret.
Gaia ble bygget i Bjørkedalen på Sunnmøre på oppdrag fra Ragnar Thorset og finansiert av skipsreder Knut Utstein Kloster i 1990.
Vil du vite mer om Gaia? Les her!
(Artikkelen fortsetter under bildet)
13 år etter at Gokstadskipet ble gravet fram, ble det bygget en tro kopi - Viking. Det ble verdens første vikingskipkopi. Den ble seilt av 13 norske sjømenn over til Chicago for å markere 400-årsjubileet for Columbus.
Viking eksisterer fortsatt, men blir ikke ivaretatt. Den er i ferd med å bli ødelagt.
Oseberghaugen
I 1903 begynte gårdbrukeren Oscar Rom på Oseberg gård i Slagen i Tønsberg å grave litt rundt i en gravhaug. Han støtte på treverk og meldte fra til professor Gabriell Gustafson ved Universitetet i Oslo. Videre undersøkelser viste at det var et skip i haugen.
Osebergskipet ble utgravet i 1904 og er det mest berømte vikingskipfunn. Skipet er helt igjennom av eik og er en meget stor åpen båt, bygd både for roing og seilas. Det er klinkbygd og er 21,5 meter langt mellom stavnene og litt over 5 meter på det bredeste.
I skipet ble det funnet levninger etter to kvinner. Det har vært spekulert i om det kan være dronning Åsa, som er beskrevet i Snorres Ynglingesaga. Dronning Åsa var ifølge sagaen mor til Halvdan Svarte og farmor til Harald Hårfagre. Den andre kan ha vært en tjenestekvinne.
I likhet med Gokstadskipet, ble det i funnet en rekke gjenstander i Osebergskipet.
Flere kopier er bygget
Det er laget flere kopier av Osebergskipet. De har ikke vært særlig sjødyktige og flere har forlist.
Stiftelsen nytt Osebergskip bygger for tiden en kopi av Osebergskipet på Lidahlplan i Tønsberg. Skipet bygges av store eikestokker og alle materialene blir hugget ut og tilpasset med øks. Naglene er smidd spesielt til dette skipet.
(Artikkelen fortsetter under vidoen)
Per Bjørkum fra Sandefjord fikk i 2009 bygget en kopi av Osebergskipet som fikk navnet Åsa. Den ble bygget i Riga. Skipet er noe modifisert i konstruksjonen i forhold til originalen som står utstilt i Vikingskipmuseet på Bygdøy. Det var i følge Bjørkum for å få det mer sjødyktig. Dessuten har det lenge vært hevdet at originalen ikke er satt sammen helt korrekt.
Åsa ble seilt fra Riga til Sandefjord i 2010 og var, i følge skipper og mannskap, helt fantastisk i sjøen.
Radioprogram fra 1948 om Osebergfunnet
Professor Anton Wilhelm Brøgger fortalte om Osebergfunnet i et radiointervju med Kari Skjønsberg i NRK i 1948.
.
Klåstadskipet
Klåstadskipet fra Tjølling sør i Vestfold er en knórr, dvs. et lasteskip. Skipet er i fra 800-årene og har ikke årehull men årekneiper. Det ble funnet sunket i sjøen i Viksfjord allerede i 1893, men ble først gravet ut i 1969.
Klåstadskipet skiller seg på flere måter fra de mer kjente vikingskipene; Oseberg, Gokstad og Tune. Det er sunket ned og gjenfunnet på tidligere havbunn, mens de tre andre skipene er gravgods.
Det er antatt at skipet har forlist ute på Vikskilen og har havnet synkeferdig innerst i Klåstadkilen. Skipet ble funnet et stykke inne på land og skyldes at landet her har steget cirka 2 meter siden vikingtiden. Skipet er noe ødelagt av arbeid med å drenere jordene der det ble funnet og det lå på siden, slik at bare halve skipet er bevart. Klåstadskipet er nå utstilt i Slottsfjellmuseet i Tønsberg.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mange vikingfunn
Det går en morene gjennom Vestfold, fra Horten til Larvik. Denne høyden kalles Raet. Fra Raet og ut mot kysten er de fleste vikingfunnene gjort i Vestfold.
Sør i fylket, i Larvik og Sandefjord, er det gjort svært mange mindre funn.
Skolene i Vestfold har i flere generasjoner undervist om vikinger og vikingfunn, og mange skolebarn i Vestfold har i sin tid på grunnskolen besøkt mange av funnstedene.
Vikingtiden har derfor opptatt mange Vestfoldinger. For uten de seriøse satsingene på forskning og dyrking av vikingkultur, har også denne tidsepoken vært gjenstand for at folk har moret seg som vikinger på ulike måter opp gjennom årene og gjør det fortsatt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Også nord i Norge er det satset på vikingene.. På Borg i Lofoten er det påvist 10 – 15 høvdingseter. Der finnes også Lofotr Viking Museum.