Hopp til innhold

Rottene skal utryddes

De var med hvalfangerne i land. Nå trengs 50 millioner kroner for å utrydde dem.

Rotte på Syd-Georgia

Denne krabaten i Grytviken er etterkommer av de rottene som kom til Sør-Georgia for 45 år siden.

Foto: Stig-Tore Lunde / Scanpix

Da de siste norske hvalfangerne forlot Sør-Georgia for snart 45 år siden, tok de ikke med seg alt.Rottene som fulgte med skipene ble igjen. Nå utgjør de en alvorlig trussel for fugler og annet dyreliv på øya.

Nå ber den internasjonale stiftelsen South Georgia Heritage Trust om norsk støtte til å få utryddet den ødeleggende rottebestanden på øya. Sør-Georgia regnes som en av de viktigste hekke- og yngleplassene for flere fuglearter og sel i Antarktis.

Rottene fulgte hvalfangerne

Hele seks landstasjoner ble etablert under den første norske oljealderen der hvalfettet smurte europeisk såpe- og margarinproduksjon. På det meste var 1.500 nordmenn engasjert i hvalkokingen i Grytviken og de andre landstasjonene på Sør-Georgia.

Fikk nei

Stiftelsen har bedt om et møte med statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet for å be om støtte til rotteutryddingen. Da stiftelsen i 2004 tok kontakt med daværende miljøvernminister Børge Brende (H) med spørsmål om økonomisk støtte til den omfattende oppryddingen i Grytviken, var svaret
tvert nei. Norge hadde ingen juridiske forpliktelser til å være med å bevare kulturminnene som tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Husvik havn på Sør-Georgia

Husvik havn på Sør-Georgia er nå et trist syn.

Foto: Stig-Tore Lunde / Scanpix

- Ikke urimelig

- Mange vil si at det ikke er urimelig å spørre Norge om en innsats på dette feltet fordi det også bør følge et moralsk ansvar for å rydde opp etter seg. Britene brukte 70 millioner kroner på å rydde i Grytviken. Men nå er kassa tom, sier sandefjordingen Stig-Tore Lunde fra South Georgia Heritage Trust.

I et brev til Miljøverndepartementet argumenterer stiftelsen for at Norge på en rekke andre steder har tatt på seg omfattende prosjekter i utlandet uten å ha klart juridisk ansvar for det. Stiftelsen viser blant annet til den omfattende atomoppryddingen på Kolahalvøya, der Norge har bevilget milliardbeløp, som eksempler på at Norge uten juridiske forpliktelser tar på seg ryddeansvar.

Frynsete rykte

Hvalfangstvirksomheten som ble drevet i lang tid, har gitt Norge et mildt sagt frynsete rykte som ressursforvalter i disse områdene. En aktiv medvirkning fra norsk side vil synliggjøre at vi tar et moralsk ansvar for den virksomheten som ble drevet, heter det i brevet til Miljøverndepartementet.

Å fjerne rottene fra øya vil koste opp mot 50 millioner kroner og kreve innsats fra båt og helikopter. Metoden går ut på å spre rottegift i form av pellets ut over de rotteinfiserte områdene.