- Norgeshistorien må utvides

- Vi er et skritt nærmere en bekreftelse på at slagene på Re virkelig har funnet sted, sier arkeologene Anitra Fossum og Lena Fahre til NRK.

Men, det er ennå mye som gjenstår før det er mulig å slå fast noe.

Det er gjort mindre funn i Re tidligere, men aldri funnet noe som verken bekrefter eller avkrefter at det virkelig har stått slag i Re. Nå er det funnet mange rester som kan vise seg å stamme fra tiden da slagene skal ha stått.

Tidligere i år ble det igangsatt et betydelig prosjekt for å undersøke om det finnes noe i bakken som kan stamme fra slaget i 1163 ellet slaget i 1177 som Snorre Sturlasson beskriver.

Avansert teknologi

Metoden som ble brukt er svært avansert. Under søkene ble det blant annet benyttet avanserte metoder som satelitt-teknologi, avanserte metallsøkere og røntgenanalyser.

Funnene er gransket og røntgenundersøkt.

- Vi er rimelig sikre på at vi nærmer oss en bekreftelse på at vi nå er rimelig nær ett av slagstedene, sier arkeolog Anitra Fossum i Vestfold fylkeskommune.

Les også: High tech etter vikingslag

Les også: Nytt slag på Re

Åpent landskap

Hun sikter da til et åpent landskap (et jorde) ved Ramnes Prestegård. Snorre beskriver i "Heimskringla" at slaget i 1177 stod "ved gården" som har vært regnet som området der prestegården ligger. Snorre beskriver også at det var et åpent landskap og skog i nærheten.

I dette åpne landskapet har arkeologer og spesialister med svært avanserte metallsøkere funnet blant annet rester av et eller flere sverd, rester av noe som trolig har vært en spore, rester av en hestesko - for å nevne noe.

Må forske videre for å finne svar

- Vi skal nå forske videre, blant annet skal funnene analyseres for å datere dem, sier Lena Fahre som er prosjektleder "Slagene på Re" og som har som prosjekt blant annet å finne mer ut om hvor slagene eventuelt har stått.

De to arkeologene har aldri i sin karriere vært med på tilsvarende store funn. Det er også første gang i Norge det er gjort funn på et sted der det trolig har stått et slag. Det kjente slagene i Norge har for det meste vært sjøslag, men slaget på Stiklestad og slagene på Re er det store og betydningsfulle slagene på land.

Den videre forskningen skal også gi svar på om funnene skriver seg fra et slag eller om de kan være fra en eller flere graver, som i ettertiden er tilintetgjort gjennom mange års jordbruk på stedet.

- Norgeshistorien må ikke skrives om, men må nok utvides etter dette, sier de to.