Thor Heyerdahl er en av få verdensberømte nordmenn. Berømmelsen oppnådde han allerede som 33-åring da han ble skyllet i land fra Kon-Tiki på Tuamotoøyene i 1947. At han senere ble mannen med teorier og funn på Galapagosøyene, Påskeøya og Peru og ledet nye sivbåtekspedisjoner med Ra og Tigris, befestet denne posisjonen.
– Berømmelsen ble bare større og større etter hvert som han levde sitt liv og foretok nye ekspedisjoner. Det er en pioner og oppdager vi feirer, hvis teorier har vært omdiskutert, men som diskuteres fortsatt, sier trebindsbiografen Ragnar Kvam til NTB.
Les også:
Skuffet
Tilnærmingen var alltid uortodoks når han utførte sin eksperimentelle arkeologi, men han ga seg aldri før ideene var gjennomført. Teoriene ble møtt med skepsis og motbør fra det vitenskapelige miljøet.
– Dette var han ganske skuffet over. Etter hvert ble han såret. Heyerdahl var sta og mente at det var de andre som var uortodokse og fulle av dogmer. Men han fikk gjennomslag for at havet var transportåre lenge før det har vært vanlig å tro, og at havet tjente menneskene, sier Kvam.
Les også:
Ikke mål
Biografen sier Thor Heyerdahl var veldig glad i å være berømt. Han likte å bli invitert av statsledere, motta æresdoktorat og utmerkelser.
– Han så på seg selv som en av tidenes største vitenskapsmenn. Det var ikke hans skyld at han ikke nådde fram i vitenskapelige kretser, sier Kvam.
Som mange andre store menn hadde Heyerdahl liten tid til familien sin, og hadde tre ekteskap bak seg da han døde 87 år gammel 18. april 2002. Han var alltid på reisefot med nye prosjekter, og var veldig lenge en mye større skikkelse i utlandet enn i Norge.
Les også:
Ble stor
– Litt spissformulert var den første norske reaksjonen at Heyerdahl hadde ligget på en flåte i Stillehavet, solt seg og spist fersk fisk hver eneste dag. De misunte ham ferieturen som endte ved sydhavsøyer med kokosnøtter og kvinner i bastskjørt, sier Kvam.
Men etter hvert ble han stor også i Norge. Folk flest elsket den gudbenådede kommunikatoren med miljøengasjement og et eventyrlig liv.