Banning i skolen

Hopp til innhold

Det er høst og sesong for foreldremøter på skolene. Og ved mange av skolene er banning et tema på møtene, kanskje spesielt fra 5. klasse og oppover. Foreldre kan få seg et lite sjokk når ordbruken tas opp. Inger Lise Skarsbakk satt igjen med en ubehagelig følelse etter foreldremøtet i forrige uke.

– Jeg ble jo sjokkert over at såpass små barn bruker sånne stygge ord. Og jeg er glad for at det blir tatt tak i og tatt opp på foreldremøtet, sier Skarsbakk.

På hennes barns skole har de valgt å sende melding med hjem til foreldrene, dersom barna blir tatt i banning. På Barkåker skole i Tønsberg valgte de en annen fremgangsmåte.

Les også:

Laget undersøkelse til elevene

For et par år siden kom noen få elever til lærerne ved skolen og fortalte at de var blitt kalt stygge ting. Lærerne begynte å undersøke, spørre og grave blant andre elever, og resultatet var nedslående. Mange elever hadde opplevd det samme, at språkbruken på skolen var stygg og lite hyggelig.

Veldig ofte skjedde det i friminutter, i garderobesituasjoner og andre tider i løpet av skoledagen hvor lærerne ikke var i nærheten.

Inspektør Kathrine Ekeberg bestemte seg for å lage en anonym undersøkelse til elevene på 5. til 7. trinn ved skolen. Hun stilte elevene to spørsmål:

Hvilke stygge ord bruker du selv?
Hvilke stygge ord har du hørt andre bruke?

– Da jeg satt med resultatet foran meg, tenkte jeg først, dette er drøyt. Så tenkte jeg at det er jo ikke noe hyggelig å ha en hverdag hvor du hører sånne ord hver dag, forteller Ekeberg.

«Hore, fuck you, gå å pul mora di » er bare noen få eksempler på ordene som ble samlet inn. Totalt hadde Ekeberg nær 40 ord på lista.

Visste ikke hva de sa

Det neste skrittet var å vise elevene ordsamlingen.

– Da de kom inn i klasserommet sto alle ordene på tavla, og det ble helt stille. Det var tydelig at de syntes det var ubehagelig, sier Ekeberg.

Hun fortalte dem at dette var resultatet av undersøkelsen, at å bruke sånne ord kan være sterkt sårende for dem som blir utsatt for det, og at det er helt uakseptabelt å bruke sånne ord.

Så spurte hun om de visste hva ordene betydde.

– Og det trodde jeg jo at de gjorde. Men veldig mange visste ikke hva ordene de slang ut av seg betydde. Så da måtte jeg stå der og forklare, og det var tydelig at det gikk inn på dem. De ble sjokkerte og lei seg da de skjønte betydningen av ordene de slang ut av seg daglig.

Elevene ble også fortalt at foreldrene deres skulle få se den samme lista på foreldremøte og at de godt kunne forberede dem på det.

– Trivselen har økt

På foreldremøtet ble ordene tatt frem igjen og Kathrine Ekeberg forklarte at dette hadde hun også vist til barna deres. Så ba hun om foreldrenes hjelp til å forklare barna hva ord betyr og hvorfor det ikke er greit å bruke sånne ord.

Både foreldre og elever fikk beskjed om at barna fikk tre sjanser til å forbedre seg. Ved fjerde overtramp skulle foreldrene få telefon hjem.

– Men det gikk over all forventning. Jeg måtte ringe hjem til et barn, og det var det. Faktisk så vi at de hjalp hverandre å huske på at å bruke sårende, og krenkende ord og uttrykk ikke var greit. Språkbruken har helt forandret seg og skolemiljøet er mer positivt nå, sier Ekeberg.

Enn så lenge har det ikke kommet nye klager på språkbruk på skolen. Men Ekeberg nøler ikke med å ta frem metoden igjen, dersom det blir behov for det.

– Det er så sårende å bli kalt stygge ting, jeg vil si det er like ille som å få et spark, fysisk. Og det var det jeg forsøkte å forklare barna også, at bruker du sånne ord, så sårer du andre.

– Må jobbe med holdninger

Pedagog og høgskolelektor Mattias Øhra ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold mener at barna må tas med, når man skal jobbe med å få slutt på banning i skolen.

– Når man skal jobbe med banning, så må man jobbe med holdninger, sier han.

Han sammenligner det med språkbruken på fotballbanen. Går ballen utenfor mål, kan det aksepteres at det kommer et kraftuttrykk. Men hvis banningen brukes for å trakassere en motspiller, er det helt uakseptabelt.

– Men det et å trakassere andre og bruke ord for å få makt over andre, det må det være nulltoleranse for. Det skal ikke være noe mumling hvis noen blir utskjelt for å være «hore» og «horebukk» i norsk skole, sier Øhra.

En del av kulturen vår

Han syns det er lurt å ta elevene med i arbeidet mot banning og trakasserende språkbruk.

– Det å ta opp hva de ulike bannordene betyr og hvordan de er brukt, og kan misbrukes er viktig. Banning som er med på å forsterke en negativ holdning, det skal man være veldig streng på, mener Øhra.

Les også:

Alle har vel latt et kraftuttrykk få slippe ut dersom man slår seg, eller knuser noe, for eksempel. Banning kan være en måte å få ut en frustrasjon på, mener Øhra, og peker på at banning og bruk av kraftuttrykk ligger i kulturen vår, og er en del av språkopplæringen.

– Men vi må klare å se forskjell på banning i forbindelse med en situasjon, og banning som karakteriserer et annet menneske. Barn må lære seg banning med distinksjon. Men i skolen er den største bekymringen for rektorer og lærere, den bannskapen som går ut på å rakke ned på andre elever, sier han.

På spørsmål om hvor barn får det fra, svarer Øhra:

– Det kommer vel fra de eldre elevene, fra spill og tv. Men sånn har det alltid vært. De ungdommene som reiste ut på hvalfangst i gamle dager, de hadde nok lært et og annet banneord når de kom tilbake.