I dag fikk de se hva de sa ja til

«Ingen kan vel føle seg velkommen til en fasade som minner mer om et fengsel med høyeste sikkerhetsnivå», skrev redaktør Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad i en kommentar tidligere i august.

For det er spesielt jerngitteret foran de store vinduene som har fått har medfart av kritikerne. I kommentarfeltet som fulgte artikkelen har Kydland fått bred fra avisens lesere.

– Stram og enkel arkitektur

Arkitekten bak prosjektet, Karin Björning-Engström, er derimot svært fornøyd med skolen.

– Vi er veldig fornøyde med hvordan det er blitt. Det fungerer godt med hvordan bygningen passer inn med bygningene rundt, sier Bjørning-Engström.

Når det gjelder de utskjelte gitterene foran vinduene forklarer arkitekten at tanken var interaksjon.

– Vi ville ha store vinduer blant annet. Og skal man ha store vinduer, må man også ha en slags solbeskyttelse. Vi hadde gitter i tegningsforslaget vårt også, sier hun.

At det ble stålgitter, forklarer hun med at de ville ha variasjon i materialene som er brukt i bygningen. Hun syns bygningen, med sin enkle og stramme arkitektur, passer godt inn sammen med kultur- og industribygningene i nærområdet.

Stolt fylkesordfører

I dag kom fylkestinget i samlet flokk for å få en omvisning på den nye skolen. Fylkesordfører Per Eivind Johansen er stolt over å ha hatt en finger med i spillet for å få den nye skolen på plass.

– Veldig stolt, og det gleder meg at vi har fått et løft for yrkesfagene. De som kommer hit og ser sammenheng mellom funksjon og interiør, de får et annet perspektiv og syn på skolen enn å bare se den fra utsiden.

Han syns ikke skolen er stygg og mener at kritikerne burde satt seg inn i konseptet og hørt begrunnelsen fra arkitekten.

– Det ligger en tanke bak alt, utforming, vinduer, høyder og det hele, sier fylkesordføreren.

Han mener gitteret ser annerledes ut fra innsiden, og at de har en god funksjon, som solavskjerming. Han forstår likevel de som syns det er stygt, men mener at det handler om smak.

– Vi har jo flere eksempler på bygninger som er dømt nord og ned under byggeprosessen, men som i ettertid, når folk er blitt vant til dem, fremstår som god arkitektur i dag, sier Johansen og trekker frem biblioteket i Tønsberg som ét eksempel.